Slik vil de bygge opp bryggene

Men krangel med rådmannen kan føre til at det ikke blir bygget noen ting.

Saken oppdateres.

Det har vært et gapende hull i Fjordgata 74-80 helt siden bryggene brant natt til 17. mai 2007. I fire år ha de tre ulike eierne av branntomtene jobbet sammen for å reise nye bygg.

Uenigheter med kommunen har imidlertid satt en effektiv stopper for planene.

LES OGSÅ: - Riv disse «spøkelseshusene»

LES OGSÅ: Se bilder og video fra selve brannen

KRONIKK: Kommunalråd Geir Waage (Ap): Byutvikling krever mot og langsiktighet



Vil bygge boliger

I tegningene, som er laget av arkitekt Per Knutsen, Snorre Myrseth og Bark arkitekter, er det skissert tre bygg, to på fem etasjer, mens bygget i Fjordgata 80 er tegnet med fire.

I første etasje på byggene ser eierne for seg at det skal være næringslokaler, mens de øvrige etasjene er satt av til boliger. Utbygger og eier av tomta i Fjordgata 80, Karl-Ove Bjørnstad, sier at det i planene ligger inne fire leiligheter per etasje.

Det betyr at 44 nye leiligheter kan reise seg på bryggekanten om tomteeierne får viljen sin.

Krever lavere bygg

I byplankontoret møtes planene imidlertid med skepsis. I rådmannens uttalelse før saken skal opp i bygningsrådet tirsdag, heter det at eiendommene «er en viktig del av bybildet, og utformingen av bryggebebyggelsen har mye å si for "merkevaren" Trondheim»

Videre skriver rådmannen at de nye byggene ifølge bestemmelsene må ha samme mål som byggene som brant.

Det passer dårlig med planene som er lagt frem. Der ber utbyggerne om å få bygge de tre byggene rundt to meter høyere i mønehøyde, og gesimshøyde på mellom 4,3 og 1,78 meter høyere enn originalbryggene.

Rådmannen foreslår et kompromiss, der bygget i Fjordgata 76 senkes med 80 centimeter i forhold til forslaget, mens bygget i Fjordgata 80 senkes med 70 centimeter i gesimshøyde.

Har tapt millioner

Rådmannens forslag vil få konsekvenser for utbyggerne. Eiendommen i nummer 76 må i så fall gjøre om femte etasje til en hems, eller bygge over fire etasjer med høyere takhøyde. Eiendommen i nummer 80 må rett og slett kutte ut en etasje.

- Om rådmannens forslag går gjennom, betyr det at disse byggene ikke blir økonomisk lønnsomme. Skal bygget på tomta jeg eier få redusert takhøyden, går én etasje på 300 kvadratmeter tapt, sier Bjørnstad.

Han forteller at det har vært kamp om tomtene med kommunen siden bryggene brant.

- Vi har møtt ulik samarbeidsvilje med kommunen. Prosessen har vært veldig avhengig av hvilke folk vi har forholdt oss til i kommunen. Det så lenge ut som om vi kunne bli enige, men nå har de pålagt oss krav som gjør at vi ikke kommer lenger, sier Bjørnstad.

Han kjøpte opp eiendommen etter brannen. Nå har prosessen vart i over fire år, og han spør seg om det lenger er lønnsomt å drive med prosjektet.

- Dette prosjektet har kommet på et slikt nivå kostnadsmessig at det nesten ikke lar seg gjøre å gjennomføre. Fire år med arkitekter, advokater og prosjekteringskostnader har kostet meg sju millioner kroner. I tillegg kommer renteutgifter på to millioner kroner, sier Bjørnstad.

Krangler om balkonger

Et annet stridstema er hvorvidt man skal få bygge balkonger mot Fjordgata. Utbyggerne ønsker at disse skal stikke mellom 40 og 95 centimeter ut fra bygget. Rådmannen vil bare tillate 20 centimeter.

Forslaget har vært på høring hos flere instanser i løpet av de fire årene prosessen har pågått. Blant annet har Sør-Trøndelag fylkeskommune støttet Trondheim kommune, og uttalt at de vil levere innsigelse om planene med originalbalkongene går gjennom.

Har byantikvaren med seg

En litt uventet støtte kommer imidlertid til utbyggerne fra byantikvaren. Han mener balkongene kan gi en «erindring om de utvendige lasteheisene, som var en viktig og meget karakteristisk opprinnelig funksjon i bryggene.», og foreslår at de ikke utelates i byggeplanene.»

- Det er jo ofte hos byantikvaren at man møter utfordringene, men i denne saken har vi til og men ham med oss. Det sier litt om hvilken skandalesak dette har utviklet seg til å bli, sier Bjørnstad.

- Hva skjer hvis bygningsrådet velger å følge rådmannens innstilling?

- Får vi ikke gjennom dette, blir det ikke nye bygg. Det er rett og slett ikke økonomi i det. Vi får sannsynligvis ikke solgt tomta til noen heller når alt i planene er krympet. Da er nesten det eneste alternativet at kommunen kjøper den, så kan heller de bygge dyrt, sier Bjørnstad.

 
 
 
 
 
 
På forsiden nå