Familien får litt mer i året

Skattesatsen er foreslått satt ned, og det vil gi de fleste rundt tusen kroner mer i lommeboka.

Forbrukerøkonom Maria Setsaas hos Danske Bank ser verken klare vinnere eller tapere i det foreslåtte statsbudsjettet.  

Saken oppdateres.

Forbrukerøkonom Maria Setsaas hos Danske Bank i Trondheim vil verken kåre vinnere eller tapere ut fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

-Nei, her blir det ikke særlig store endringer for noen, men det er klart at det som vil påvirke flest er redusert skatt på alminnelig inntekt. I tillegg er det nytt at det kan komme en ny trinnskatt som vil erstatte toppskatten, denne vil slå mest inn hos de med høyest inntekt, sier Setsaas.

Det blir like dyrt for snus, røyk, sprit, øl, vin og personbil. Men sukkerfri saft blir derimot billigere.

Ønsker økt forbruk

Regjeringen foreslår at den alminnelige skattesatsen blir kuttet to prosentpoeng, fra 27 til 25 prosent. Det betyr at i gjennomsnitt kuttes skatten med tusen kroner per person.

-Dette gjør nok regjeringen fordi de ønsker å stimulere til økt forbruk i 2016. Det er nedgangstider og politikerne har sett tendenser til lavere forbruk, sier Setsaas.

Men for personer med store lån er kutt i alminnelig skatt ikke bare godt nytt, for det medfører samtidig kutt i rentefradraget.

-Det gjør at de med høye lån vil få mindre rentefradrag, og dette rammer særlig nyetablerte småbarnsfamilier. Men fortsatt vil småbarnsfamilier få skattekutt slik at de totalt sett kommer bedre ut, sier Setsaas.

Les mer om hva statsbudsjettet vil bety for småbarnsfamilier.

Ellers er det mye som holdes helt likt med dagens situasjon i det forslåtte statsbudsjettet.

-Maksprisen på barnehager er foreslått å holdes der den der. NRK-lisensen settes opp 25 kroner og det blir litt dyrere å gå på kino med den såkalte «moroskatten», men alt i alt blir nok den økonomiske situasjonen for de fleste familier ganske uendret, sier Setsaas.

«Moroskatten» gjør også at det blir dyrere å gå på Lerkendal.

BSU-sparingen blir enda bedre

Men er det noen som er ekstra heldige med regjeringens forslag til statsbudsjett så er det studentene ifølge forbrukerøkonomen.

-Den største gladnyheten er at regjeringen foreslår å øke grensen for boligsparing for ungdom (BSU) fra dagens 200 000 til 300 000 kroner neste år. BSU er en spareordning for unge under 33 år og pengene kan brukes til kjøp av bolig. BSU er den mest lønnsomme sparingen for unge og når regjeringen foreslår å øke grensen, så betyr det at de har forstått alvoret i hvor vanskelig det er å kjøpe sin første bolig. Kanskje kan det bli mulig å dra på visning uten foreldrene, fordi at førstegangskjøperen har nok egenkapital selv, sier Setsaas. Hun legger til at studentene også bør merke seg at regjeringen vil bygge flere studentboliger.

LES MER: BSU-sparing økes til 300 000 kroner.

LES MER: 13,9 millioner til planlegging av campus.

Gifte pensjonister kommer bedre ut

Gifte og samboende pensjonister er også blant vinnerne, mener forbrukerøkonomen.

-Regjeringen foreslår av gifte og samboende får 90 prosent av grunnbeløpet i folketrygden i grunnpensjonen, opp fra dagens 85 prosent. Det betyr at pensjonistene får litt mer og det er positivt, sier Setsaas.

Ganske likt for familien
  • Inntektsskatt: Den alminnelige skattesatsen er foreslått senket fra 27 til til 25 prosent. Dermed får ni av ti lavere inntektsskatt, mens de ti prosentene som tjener mest vil bli hardere skattet.
  • Dyrere kinobillett: Økt moms, fra åtte til ti prosent, på kulturtjenester gjør at det vil koste mer å dra på kino, teater, fotballkamp eller fornøyelsespark.
  • Dyrere kollektiv transport: Økt moms gir også dyrere ferge-, tog- og bussturer.
  • Økt NRK-lisens: NRK-lisensen settes opp med 25 kroner.
  • Lik barnehagepris: Maksimalprisen for en heltidsplass på barnehage videreføres fra i fjor, og blir på 2 655 kroner per måned. Kontantstøttes er også foreslått beholdt.
  • Kortere ventetid: Det settes av 400 millioner kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. Kommunene kan da opprette inntil 2600 nye barnehageplasser, og målet er å gi familier med barn født etter 1. september kortere ventetid.
  • Gratis kjernetid: Ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt videreføres, inntektsgrensen settes til 417 000 kroner. Bevilgningen til bostøtte foreslås økt med 60 millioner kroner for å bedre ordningen for barnefamilier med lave inntekter.
  • Mer foreldrepenger: Foreldrepengene øker for hver enkelt mottaker. Økningen skal være større enn den generelle lønnsveksten neste år, som er anslått til 2,7 prosent.
  • Samme barnetrygd: Regjeringen foreslår at barnetrygden skal bli stående uendret på 970 kroner i måneden. Dette er i praksis en innstramming, ettersom trygden da ikke følger den generelle prisstigningen ellers i samfunnet.
  • Lik bilavgift: Engangsavgiften for biler prisjusteres, de vil si at den øker med 2,5 prosent neste år. Årsavgiften øker også med 2,5 prosent for biler med og uten partikkelfilter. For førstnevnte blir årsavgiften neste år 3135 kroner. Den øker med 2,4 prosent for motorsykler til 1920 kroner, og 2,3 prosent for traktorer og mopeder mv. til 445 kroner.
  • Elbiler: Alle bruksfordeler opprettholdes.
  • Billigere saft: Mens det ikke er foreslått endringer i avgiftsnivået på alkohol og tobakk, så blir avgiften på sukkerfri saft, sirup og konsentrat basert på frukt, bær eller grønnsaker senkes med nær 49 prosent.
På forsiden nå