Før jul ble Noras Hjemmelagede surkål solgt til seks kroner, mens Noras vanlige surkål kostet to kroner hos Coop Obs. Men kan virkelig Orkla kalle surkålen hjemmelaget og har prisen noe å si?
Det er ett av punktene Mattilsynet skal vurdere når de nå skal gjennomgå hva som skal til for å kunne kalle fabrikkprodusert mat for «hjemmelaget», skriver aftenposten.no.
Ett år gammel sak tas opp igjen
Etter at saken ble omtalt i Aftenposten, har tilsynet fått en rekke henvendelser fra forbrukere. De er oppgitt over at matindustrien kan benytte et begrep som skal tillegge matvarer verdier som hører hjemme på kjøkkenet i privathjem, eller til nød hos virkelige småprodusenter.
Første gang Aftenposten omtalte saken var for et snaut år siden. Da varslet Mattilsynet Orkla om at merkevareselskapet ikke lenger kunne benytte begrepet «hjemmelaget» på syltetøy, potetstappe og andre produkter de produserte på fabrikkene sine. Orkla klaget, og for noen uker siden opphevet tilsynet vedtaket.
Det lokale Mattilsynet som hadde varslet Orkla, hadde feil lovanvendelse.
Men saken er ikke over. Nå varsler tilsynet en gjennomgang av hva som skal til for at begrepet kan benyttes på varene.
- Kan ikke brukes uten videre
- Opphevelsen av det opprinnelige vedtaket betyr ikke at Mattilsynet gir «grønt lys» for bruk av begrepet «hjemmelaget». Dette er ingen aksept for at Orkla, eller andre, uten videre kan bruke slike begreper, sier seksjonssjef for merking og kvalitet Merethe Steen i Mattilsynet.
Mattilsynet innser at det er behov for å informere mer om hva som skal til for at et produkt kan kalles «hjemmelaget». Det skal de derfor nå gjøre noe med.
Orkla har satset mye på begrepet hjemmelaget, blant annet da de lanserte den firkantede «hjemmelagede» Grandiosaen med musikkvideo. De har også hjemmelaget syltetøy, potetstappe, surkål med mer.
- Dette gjelder ikke bare Orklas produkter. Nå vil vi fortelle bransjen våre forventninger til deres bruk av begrepet «hjemmelaget» på sine produkter.
Ikke lov å villede kundene
Det er nemlig ikke bare produksjonsmåten som avgjør om bruken av et uttrykk som dette er villedende eller ei. Ifølge EU-regelverket må man blant annet vurdere hva forbrukernes forventninger til «hjemmelaget» er. Samtidig må kvalitet, konsistens og smak sammenlignes med andre varer i samme kategori.
- En produsent må derfor kunne begrunne hva det er som gjør at akkurat dette produktet er bedre enn andre.
Mattilsynet opplyser at følgende forhold blant annet må vurderes:
Hvilke forventninger en alminnelig opplyst gjennomsnittsforbruker har til ordet «hjemmelaget».
Fremstillings- og produksjonsmåte.
Om produktet har en forhøyet kvalitet sammenlignet med andre produkter innenfor samme kategori som ikke benytter denne betegnelsen.
Matkultur og tradisjon for produksjon og salg av hjemmelaget mat direkte til forbruker.
- Mattilsynet er opptatt av at forbrukerne ikke skal bli villedet. De siste årene har vi derfor opprioritert tilsyn på matmerking. Vi skal beskytte forbrukerne og samtidig ivareta rettighetene til de som produserer mat, sier Steen.
Matkjedene forventer prisøkning fra 1. februar. Denne mannen bestemmer hvilke varer du får i butikkhyllene neste år.
Hun legger til at hun forstår det er vanskelig for bransjen å forstå, og at det er en av grunnene til at de nå kommer med det de kaller en veileder. Her vil de gå nøye gjennom hvilke forventninger tilsynet har til produsenter som ønsker å benytte seg av dette begrepet.
Ser på Orkla på nytt
Siden vedtaket mot Orkla ble opphevet på grunn av feil lovverket, kommer Mattilsynet til å se på Orklas bruk av begrepet «hjemmelaget» igjen.
- Mattilsynet vil også gjøre en fornyet vurdering av Orklas bruk av begrepet hjemmelaget, sier Steen.
Orkla sier til Aftenposten at det ikke er noe nytt i det Mattilsynet nå sier.
- Vi bruker begrepet hjemmelaget på noen produkter for å signalisere at disse har en spesiell kvalitet, helt i tråd med det Mattilsynet presiserer, sier kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken i Orkla Foods, selskapet som eier flere av merkevarene det her er snakk om, blant annet Nora.
- Vi er avhengig av forbrukernes tillit, hvor de opplever at det er samsvar mellom hvordan vi presenterer et produkt og hvordan de opplever det. For eksempel har Nora Hjemmelaget eksistert siden 1997 og syltetøyet er mange nordmenns favoritt, sier Stokken.
Han legger til at Orkla er klar over at flere kriterier må være til stede for at de skal kunne kalle et produkt hjemmelaget.
- Vi har til gode å møte en forbruker som faktisk tror produktene er laget hjemme på et kjøkken, sier han og påpeker at Orkla generelt er positive til at Mattilsynet utarbeider veiledere som sikrer lik praksis i hele landet og at ulike aktører likebehandles.
