Lønnsoppgjøret både i staten og i kommunene ble sparket i gang tirsdag, da forhandlingslederne fra de fire hovedsammenslutningene LO, YS, UNIO og Akademikerne overleverte sine krav parallelt til Staten og KS.
At kjøpekraften for de offentlig ansatte sikres, er blant hovedkravene til både LO, YS og Unio.
LES OGSÅ: Ansatte i Reinertsen blir bedt om å gå ned i lønn
–Årets oppgjør blir ikke først og fremst et oppgjør om rammene, men om fordelingen, fastslår forhandlingsleder for Unio Stat, Petter Aaslestad til NTB på vei inn i forhandlingene.
–Vi tar vårt ansvar og krever ikke økt kjøpekraft. Samtidig er det viktig for samfunnet som helhet at kjøpekraften blir opprettholdt, sier leder i YS Stat, Pål A. Arnesen
Krever mer for høyt utdannende
Unio krever i år en langt bedre uttelling for offentlig ansatte med høyere utdanning både i stat og kommune. I kommunesektoren krever organisasjonen et eget lønnskapittel for kommunalt ansatte med høyere utdanning, som lærere, barnehagelærere og sykepleiere, der lønn blir forhandlet med utgangspunkt i egen lønnsmasse.
Takker Erna for at det ikke blir streik
Forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, peker på at disse kvinnedominerte yrkesgruppene over tid har hatt et for lavt lønnsnivå.
–Resultatet vil bli svakere rekruttering og svekkede tjenester i kommunene. Dette er et problem for arbeidsgiverne, sier Handal.
Krangler om tariffsystemet
Ett av LO Stats viktigste krav inn i forhandlingene er å sikre dagens forhandlingssystem. Der står de steilt mot Akademikerne som har som fremste krav en modernisert tariffavtale hvor lønnsdannelsen i staten flyttes ut til den enkelte virksomhet.
–For oss handler dette om selve grunnmuren i tariffoppgjørene. Det er gjennom å ha likelydende tariffavtaler for alle statstilsatte at vi i forhandlingene har kunnet ta overordnede grep som sikrer en rettferdig lønnsutvikling for alle. Sprekker denne ordningen, sprekker fordelingspolitikken, sier forhandlingsleder og leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen.
Leder i Akademikerne Stat, Anders Kvam, mener derimot at det er helt nødvendig å flytte lønnsdannelsen i staten ut til den enkelte virksomhet.
–Det er helt nødvendig for at vi skal få økt produktivitet i offentlig sektor og bedre velferdstjenester til landets innbyggere, sier Kvam.
Vil fjerne lønnstrinn og rammer
Blant Akademikernes hovedkrav til en ny tariffavtale er blant annet at de økonomiske rammene fremdeles forhandles mellom de sentrale partene, men at partene skal forhandle lokalt om fordelingen og at lønnstvister løses på det nivået de oppstår ved hjelp av en lokal oppnevnt nemnd. Organisasjonen krever også at alt av lønnstrinn, sentrale lønnsrammer, lønnsspenn og lønnsplaner opphører, og at lønn oppgis i kroner.
I kommunal sektor er Akademikernes fremste krav at også lektorene i skoleverket omfattes av lokal lønnsdannelse, slik andre kommunalt ansatte akademikere har i dag.
I kommunesektoren krever YS blant annet et eget garantilønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning, at retten til heltidsstillinger styrkes og at arbeidstakerorganisasjonene får fortsatt medbestemmelse over arbeidstidens inndeling.
Partene har tiden fram til 30. april på å komme til enighet.