– Det norske boligmarkedet er kraftig overpriset

Boligprisene er hittil i år 5,5 prosent høyere enn fjoråret, og det rettes advarende pekefingre fra inn- og utland. Men de fleste nordmenn ser ut til å ta det med knusende ro.

– Det er jo det samme markedet man skal inn i når man kjøper som når man selger, så prisene stiger i begge ender, sier Lena og Camille Helene Keskitalo-Wesenberg.  Foto: Monica Strømdahl

Saken oppdateres.

Nysgjerrige boligkjøpere bys på eplemost og jordbær i ettermiddagssolen på visning i Vestbyveien på Grorud. Sluk og avløp sjekkes, skap og skuffer åpnes og det diskuteres hvor sofaen kan stå.

Lena og Camille Helene Keskitalo-Wesenberg har en leilighet de skal selge, og har merket seg at man har større fordel som boligselger enn -kjøper.

– Det er jo det samme markedet man skal inn i når man kjøper som når man selger, så prisene stiger i begge ender. Vi kjøpte bolig for 400 000 kr i dette området på 90-tallet, så prisen er tidoblet nå, forteller paret til Aftenposten.no.

LES OGSÅ: Her får du den dyreste boligen akkurat nå

Den sterke prisveksten er tilbake

Tirsdag forelå tallene fra Eiendom Norge for boligprisutviklingen i juni - og dermed første halvår av 2016.

LES OGSÅ: Boligprisene fortsetter å stige unormalt mye

Etter en litt roligere utvikling i fjor, er den ville veksten som har preget det norske boligmarkedet tilbake: Nivået hittil i år ligger 5,5 prosent over gjennomsnittet i fjor. Juni var også en sterk måned: Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene 0,7 prosent bare denne ene måneden.

– Enkelt å forklare

Sammenlignet med på Grorud, er holdningen noe mer anspent i Det internasjonale pengefondet (IMF). I en rapport om norsk økonomi som ble offentliggjort tirsdag ettermiddag, advarer fondet mot at «de høye og stigende boligprisene og husholdningenes gjeld i Norge utgjør en vesentlig risiko for den finansielle stabiliteten.»

LES OGSÅ: Katrine (26) sparte penger på å kjøpe med venninne

IMF mener det norske boligmarkedet ved årsskiftet var overpriset med 40 prosent, basert på gjennomsnittet av tre ulike beregningsmetoder. Én av metodene måler forholdet mellom leie- og boligpriser, og er mindre relevant i Norge, med et relativt lite utleiemarked, bemerker IMF.

Men fondet peker på at:

  • boligprisene har steget 140 prosent siden 2000, dobbelt så mye som prisveksten ellers.
  • gjelden i en gjennomsnittlig familie har vokst fra 145 prosent av disponibel inntekt i 2002, til over 220 prosent i fjor, et høyere nivå enn i de fleste sammenlignbare land.

IMF trekker frem disse årsakene som de viktigste:

  • Arbeidsledighet og lånerenter har vært lave, mens inntektsveksten har vært sterk.
  • Befolkningen vokser, og mange flytter til byene. Reguleringer legger en demper på boligbyggingen, noe som presser prisene opp.
  • Store skattefordeler ved å eie egen bolig fremfor aksjer, fond og bankinnskudd.

Og:

  • Rentekostnaden kan trekkes fra på skatten, som effektivt reduserer kostnaden ved å ha gjeld, og dermed gir husholdningene et insentivtil å låne mer, skriver IMF.

Alt dette gjør Norge sårbart for en boligprisnedgang, mener fondet.

Ber Regjeringen stramme inn enda mer til boliglånerne

– De direkte konsekvensene vil trolig være begrenset, men en boligprisnedgang vil dempe forbruket, som igjen vil ha en negativ effekt på næringslivet, føre til høyere arbeidsledighet og svekke bankenes balanser, advares det.

IMF gir norske politikere ros for å ha strammet inn tilgangen på lån. Men fondet vil ha mer.

IMF anbefaler blant annet at Regjeringen:

  • strammer inn tilgangen på lån i pressområder som Oslo spesifikt.
  • begrenser hvor mye lån man får ut fra inntekt.
  • reduserer rentefradraget på gjeld gradvis, slik man gjør i Finland.
  • reduserer restriksjonene på boligbygging, slik at man raskere kan dekke den store etterspørselen.

– Vi tror det vil fortsette

Analysebyrået Prognosesenteret regner med at prisene vil fortsette å stige, ifølge markedsanalytiker Nejra Macic.

– Vi ble ikke særlig overrasket over denne økningen. Vi tror det vil fortsette, med størst økning i august før det flater litt ut på høsten. Vi ser for oss en årlig prisvekst for hele landet på rundt 7 prosent, sier hun.

Hun mener flere boliger må bygges i Oslo for å møte behovet, og at den sterke veksten ikke er tegn på en boligboble.

– Prisveksten i Oslo kommer til å fortsette så lenge vi har høy etterspørsel forårsaket av lav rente, lav arbeidsledighet og høy befolkningsvekst, kombinert med altfor lite boligbygging. Det er ikke en sunn utvikling, men den er enkel å forklare. Det er først når vi ikke lenger kan forklare den sterke veksten at vi bør bekymre oss for en boble, sier Macic.

Flere tiltak er satt i gang for å gjøre det enklere å bygge nye boliger i Oslo. Blant annet skal et boligprisutvalg levere sin rapport til byrådet i november og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å forenkle plan- og bygningsloven. Macic tror det kan gi positive effekter, men at det fortsatt er langt igjen før antall nye boliger er på nivå med den høye etterspørselen i Oslo.

Sentralbanksjef Øystein Olsen viste til Game of Thrones i sin årstale:

Sentralbanksjefen: - Vi har hatt en lang sommer. Nå kommer vinteren

– Ikke dyrt å bo i Oslo

– Man må prøve å sette det i perspektiv. Oslo er en by i vekst, og økende boligpriser i hovedstaden er ikke noe som bare skjer i Norge. Det er fortsatt ikke dyrt å bo i Oslo sentrum sammenliknet med andre hovedsteder, sier Nejra Macic.

Macic mener boligmarkedet i Oslo er i ferd med å bli mer likt boligmarkedene i andre storbyer.

– Mange storbyer er det bare de mest kjøpesterke gruppene som har råd til å eie bolig i sentrum, mens i Oslo klager man over at førstegangskjøpere ikke har råd til å kjøpe drømmebligen innenfor ring 2. Likevel får mange hjelp av foreldrene og bidrar dermed til å presse prisene videre opp. Det er ikke naturlig at alle skal bo i sentrum, sier Macic.

Verst for unge

I Vestbysvingen er det ingen bobler i sikte.

– Boligmarkedet påvirkes nok av økonomien forøvrig, men på kort sikt tror og håper vi at vi ikke er på vei inn i noen boble, sier Keskitalo-Wesenberg-paret.

Megler Anders Selvik i Privatmegleren mener en boliginvestering stort sett vil være et trygt kort om man tenker langsiktig.

– For fem år siden var det også bekymring for boligprisene, og det ble sagt at stigningen umulig kunne fortsette. Slik markedet er nå, er jeg mer bekymret for at det er for få boliger ute, mener han.

Lena og Camille er mer for de unge, som de mener møter en helt annen virkelighet på boligmarkedet enn de gjorde da de var unge.

– Vi har barn i begynnelsen av 20-årene som skal prøve å kjøpe bolig snart. Ungdommen er nok helt avhengig av foreldrenes lommebok for å komme seg ut på noe boligmarked i Oslo nå. Også ser vi at også leieprisene følger etter, så det virkelig tøft for dem.

På forsiden nå