Én av tre mangler lærlingplass

Flere hundre trønderske ungdommer står nå uten mulighet til å sluttføre sin fagutdanning, fordi de ikke har lærlingplass.

- Det tilfører oss fersk kunnskap og friske øyne. Å ta inn lærlinger har vært en berikelse for vårt arbeidsmiljø, sier distriktssekretær Kristian Tangen i LO i Sør-Trøndelag. 

Saken oppdateres.

– I løpet av august starter ungdom som elever på videregående skole og som studenter. Fullt så enkelt er det ikke for dem som har valgt yrkesfag, sier Kristian Tangen, distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag,

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det fortsatt er stor mangel på lærlingplasser i Trøndelag. Av 3000 primærsøkere i 2015 var det kun 2000 som fikk lærlingplass. Det betyr at en av tre søkere i fjor ikke fikk signert en godkjent lærekontrakt.

– Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er betydelig endret i år. Derfor ønsker jeg å komme med en henstilling til både bedrifter i næringslivet og offentlige virksomheter: Ta inn en lærling nå! Det gir godt omdømme, og tilføyer arbeidsplassen ungt blod og fersk kunnskap, sier Tangen.

Stort behov for fagarbeidere

Fagarbeiderne utgjør ca 25 prosent av alle sysselsatte i Norge. I 2030 vil behovet øke til 30 prosent av den totale arbeidskraften. Framskrivninger fra SSB i 2014, viser at Norge vil mangle over 90 000 fagarbeidere i 2035.

– Søkertall fra 2016 viser at flere unge i Trøndelag velger yrkesfag, og at det formidles flere lærekontrakter enn tidligere. Men fremdeles er det et stort behov for at flere bidrar i både offentlig og privat sektor. Vi har alle et samfunnsansvar for å bidra til å utdanne tilstrekkelig med selvstendige og kvalifiserte fagarbeidere, utdyper Tangen.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kartlagt hva norske bedrifter mener om lærlingordningen, og hva som kan bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger.

Forskerne mener det er et betydelig potensial for flere lærebedrifter. 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på, og flertallet av bedriftene ansetter lærlingene når læretiden er over.

Ifølge undersøkelsen har drøyt en tredjedel av bedriftene uten lærlinger allerede vurdert å ta inn lærlinger, og halvparten av disse kan tenke seg å ta inn lærlinger. Et hovedfunn er at bedriftene med lærlinger er relativt like bedriftene som ikke tar inn lærlinger. Forskerne mener at det viktigste som ser ut til å skille bedriftene uten lærlinger fra lærlingebedriftene, er at de ikke har lærlinger.

Krever felles dugnad

– Det er mange grunner til at så mange står uten lærlingplass. Flere av dem kan vi gjøre noe med og alle må bidra. Det må en stor dugnad til om alle ungdommer i Trøndelag som ønsker lærlingplass skal få det, forteller Kristian Tangen.

Han mener at næringslivslederne må ta utfordringen i egne bedrifter og se på mulighetene for å tilby flere lærlingplasser.

– I tillegg må flere små bedrifter gå sammen for å ta inn lærlinger, for eksempel gjennom å etablere opplæringsring. I offentlig sektor må både staten og kommunene skjerpe seg. Der er det et stort potensielle for flere lærlingplasser i en rekke fag. Særlig innenfor hotell og butikk- bransjene mangler det mange lærlingplasser, forteller Kristian Tangen.

LO Sør-Trøndelag understreker at tillitsvalgte og ansatte i bedriftene må være med på laget, for å skape et godt læringsmiljø for neste generasjon.

– Partene i arbeidslivet må være gode ambassadører for fagopplæring, og øke presset både på egne medlemmer og myndighetene. Og så må Regjeringen sørge for gode rammevilkår som gjør det attraktivt å tilby lærlingplass, avslutter Tangen.

Les også: Disse gir deg garanti for læreplass i bygg- og anlegg

Regjeringen vil tvinge bedriftene til å ta inn flere lærlinger

Fagbrev mer etterspurt enn universitetsgrad

Det bygges i Trøndelag

På forsiden nå