Mens nordmenns bruk av kredittkort til nå i hovedsak har vært knyttet til kjøp av reiser og dyrere kapitalvarer, har noe skjedd:
Nordmenn har tatt etter svenskene og drar i økende grad kortet også i dagligvarebutikken, i parkeringshus og når de skal kjøpe apotekvarer, skriver Aftenposten.no.
Vi bruker kredittkortet til småkjøp.
Trendbruddet kommer frem i en fersk analyse kredittkortselskapet Eurocard har gjort blant 100.000 nordiske brukere for årene 2014–2016.
Sjefen for Malvik Senter har sagt opp jobben sin
25-30 prosent vekst på to år
– I løpet av to år har bruken av kredittkort til daglige småkjøp økt med 25–30 prosent, riktignok fra et relativt lav nivå, sier sjefanalytiker hos Eurocard, Johan Morling, til Aftenposten.
Han mener den økte bruken først og fremst har sammenheng med at mange matkjeder etter hvert har åpnet opp for at kundene kan betale med kredittkort. I tillegg har nordmenns holdning til kredittkort som betalingsmiddel i hverdagshandelen generelt endret seg.
Dette bekreftes av landets største dagligvarekonsern, Norgesgruppen. Kommunikasjonsrådgiver Ingrid Solberg Gundersen sier til Aftenposten at bruken av kredittkort har vokst med 7 prosent det siste året, og at kjedene ønsker å legge til rette for de betalingsløsningene som kundene foretrekker.
– Når betaling med mobiltelefon blir mer utbredt, er det viktig for både kundene og butikkene at bransjen viderefører en rimelig og standardisert betalingsordning, sier hun.
Morling i Eurocard sier at selskapet tidligere så at nordmenn, i langt større grad enn svenskene, forbeholdt bruk av kredittkort kun til større innkjøp og store summer.
– De siste to årene har vi derimot sett en tydelig endring og at nordmenn har fått et mer hverdagslig forhold til kortet. Denne endringen har kommet raskt og sterkt, sier Morling.
Han avviser at dette har ført til økt mislighold, eller økt gjeldsbyrde for kundene fordi mange betaler hele fakturaen ved forfall og ikke trekker på kreditten.
De fleste kredittkort er knyttet opp mot tilleggsytelser, bl.a. flyselskaper der kunden får bonuspoeng etter hvor stor omsetningen er, eller bensinstasjoner med rabatt på drivstoff.
- Kan være en skummel utvikling
Forbrukerøkonom i BN Bank, Silje Havdal, sier at det i dag ikke er uvanlig at folk har lagt vekk debetkortet (vanligvis Visa), og bruker kun kredittkortet til all handel.
– Dette kan være en skummel utvikling. Det er enkelt å falle for fristelsen og bruke mer penger enn man faktisk har. Og det veldig lett kun å betale minstebeløpet på fakturaen, ikke alt man skylder, noe som gjør at man ender opp med å betale en veldig høy rente fordi man ikke betalte alt i tide. Enkelte kan rett og slett kjøre privatøkonomien sin i grøfta, sier hun.
– Hvis man er disiplinert og har kontroll på sin egen økonomi, vil det for mange være en fordel å bruke kredittkort. Det er trygt å bruke ved handel i utlandet og på nett, og gode bonus- og rabattordninger gjør faktisk at mange tjener på å bruke det. I tillegg får man en god oversikt på fakturaen hver måned.
– Er man disiplinert, ser jeg ingenting i veien for å bruke kredittkortet til alt. Da har man jo faktisk pengene stående på konto som kan godgjøre seg med renter til fakturaen kommer. Men man bør da ha tilnærmet stålkontroll på sin egen økonomi, mener Havdal.
Forbrukerrådet: Opptil 10 ganger så dyrt
Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen, advarer sterkt mot den nye trenden blant nordmenn og mener et av resultatene kan bli at varene blir dyrere.
– For det første innebærer det en risiko for uønsket og unødvendig gjeldsoppbygging i husholdningene. For det andre betaler butikkene adskillig mer for å få bruke systemet til de internasjonale kredittkortene enn andre systemer, som for eksempel BankAxept som gir konto-til-kontobetaling. Kredittkortsystemet er opptil 10 ganger så dyrt som BankAxept for butikkene og det er en kostnad som kundene til syvende og sist betaler i form av dyrere varer. Kredittkortselskapene fungerer som et fordyrende mellomledd mellom butikk og kunde, mener Jensen.
De høye kostnadene for kredittkortbruk, som i Norge ofte går inn i butikkenes utgifter, skal blant annet dekke den rentefrie perioden og fordelene (populært kalt «kick backs») brukeren eventuelt mottar.
Han sier at det er en hel del markedsføring for å få forbrukere til å bruke kredittkort i butikk.
– Enkelte banker sponser varekjøp med vesentlige rabatter hvis man betaler med kredittkort, og både dagligvarekjeder og flyselskap gir deg bonuspoeng hvis vi bruker kredittkortene deres i butikk, sier Jensen.
Sterk økning i kredittkortgjeld
I Finanstilsynet sier forbrukerkoordinator Anders Kvam at forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld.
– Denne gjelden vokser imidlertid sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring fra banker og finansieringsforetak. Forbrukslån har høy rente, og manglende betjeningsevne kan påføre mange enkeltpersoner betydelige belastninger. Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån, mener han.
Tilsynet har tidligere i år fastsatt nye retningslinjer for fakturering av kredittkort, der det blant annet kreves at beløpsfeltet på fakturaen skal vise samlet utestående kreditt.
Tiltak mot markedsføringen kan komme
Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp) sier at regjeringen er bekymret for den økende gjeldsbyrden som lettvint kreditt påfører spesielt mange unge, og vurderer om den skal innføre begrensninger i markedsføringen av kortene. Forslag om et gjeldsregister skal ut på høring. Det kommer mer:
– Høy gjeld, særlig forbrukskreditter, skaper en rekke problemer for den det gjelder. I tillegg bruker det offentlige store summer på å avhjelpe problemet. Den massive markedsføringen av forbrukskreditt kan være en viktig årsak til at mange får gjeldsproblemer, sier Horne.
Hun opplyser at norske myndigheter har relativt stor frihet til å begrense og regulere reklame for kreditt, sett i lys av EU-regelverket, og at Regjeringen nå vil vurdere lovforslag.