Konkurransetilsynet: Overrasket over de store prisforskjellene

Konkurransetilsynet starter etterforskning for å finne ut om prisforskjellene er i strid med konkurranseloven.

Direktør Lars Sørgard og Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare, på pressekonferanse hos Konkurransetilsynet om rassiaer hos Orkla og Norgesgruppen.   Foto: Marit Hommedal

Saken oppdateres.

Konkurransetilsynets la onsdag frem sin kartlegging av innkjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet.

Kartleggingen dokumenterer, ifølge tilsynet, at en rekke leverandører gir de store aktørene Rema 1000, Coop og Norgesgruppen, ulike innkjøpsbetingelser. Det skriver Aftenposten.

Les også: Konkurransetilsynet aksjonerte mot Freia-eier

Les også: Også Norgesgruppen bekrefter besøk av Konkurransetilsynet

15 prosent forskjell

– I noen tilfeller har enkelte leverandører en prisforskjell på over 15 prosent på varer de selger til dagligvarekjedene. Det vil si at en av kjedene betaler 15 prosent mindre enn andre kjeder for akkurat samme vare, heter det i pressemeldingen fra tilsynet.

Sørgard sier at Rema og Coop i noen tilfeller betaler over 15 prosent mer enn Norgesgruppen.

Jevnt over får de største kjedene de beste betingelsene.

– Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Les også: Rema fortsetter å tape i kampen om kundene

Vil etterforske

Han sier at de nå har startet etterforskning for å finne ut om konkurransereglene er overtrådt.

Konkurransetilsynets kartlegging bygger på prisopplysninger fra 16 leverandører. De har sett på prisene på 2900 produkter, altså 25 prosent av den samlede omsetningen i de tre dagligvarekjedende i 2017.

Tilsynets undersøkelse dekker omtrent 27 prosent av kjedens totale innkjøp.

Undersøkelsen viser at Norgesgruppen får bedre betingelser enn de Coop og Rema 1000. Norgesgruppen får gjennomgående lavere innkjøpspriser hos alle leverandører.

Les også: Forbrukerne har makt over kjedene

Her står slaget

Det skjer mye rundt dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet, regjeringen, Stortinget og akademikere jobber for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Alle sier de jobber til forbrukernes beste

Sakens kjerne er: Leverandørene gir kjedene innen dagligvare ulike priser. Spørsmålet er når dette går over fra å være sunn konkurranse til å bli en praksis som hindrer konkurransen i dagligvaremarkedet.

I handelsnæringen og det akademiske miljøet pågår det en debatt om hvorvidt myndighetene bør innføre restriksjoner på leverandørenes muligheter til å forhandle frem forskjellige innkjøpspriser for ulike dagligvarekjeder.

Pizzaprodusenten Orkla, kjøttleverandøren Nortura og sjokoladeprodusenten Freia er tre eksempler på store leverandører. Norgesgruppen med blant andre Kiwi og Meny, Coop, Bunnpris og Reitangruppen med Rema 1000 er kjedene som har nesten hele markedet innen dagligvarer.

Tre professorer i utvalg

17. oktober i år nedsatte Nærings- og fiskeridepartementet en arbeidsgruppe med tre økonomiprofessorer. De skal lage en utredning om prisdiskriminering i dagligvarebransjen, definert som forskjeller i innkjøpspriser.

«Utredningen vil gi departementet faglige innspill på konsekvensene av å innføre restriksjoner på forskjeller i innkjøpspriser til dagligvarehandelen», skriver departementet i en pressemelding.

Rapporten skal leveres senest 17. januar neste år.

Tilsynet aksjonerte

Tirsdag aksjonerte Konkurransetilsynet mot leverandøren Lilleborg, dagligvaregruppen Norgesgruppen og leverandøren Mondelez, som eier Freia.

Hos alle tre kom Tilsynet på uanmeldt kontroll for å sikre seg bevis. Bakgrunnen var funn tilsynet har gjort i forbindelse med kartlegging av innkjøpsbetingelser i dagligvaremarkedet.

På forsiden nå