Dommen som falt i Den europeiske menneskerettigshetsdomstolen i Strasbourg tidligere denne uken, hvor paragraf 33 i tomtefesteloven ble funnet i strid med vernet om eiendomsrett, vil ifølge Tomtefesterforbundet gi mer makt til grunneierne.

- Slik som dommen er lagt opp vil en grunneier nå kunne endre festeavgiften på sine egne premisser når en festekontrakt går ut på tid. Hvis dette gjøres etter markedspris på tomta, kan noen få veldig høye avgifter, sier sekretær i Tomtefesterforbundet, Arne Olbergsveen.

50 000 i året

Paragraf 33 ble innført i 2004, og sier at tomtefester kan kreve forlengelse av festet på samme vilkår som før. Om denne faller bort, frykter Tomtefesterforbundet  i verste fall at normen kan bli at det regnes en fem prosent festeavgift av tomtens markedsverdi.Anslaget på fem prosent stammer fra en høyesterettsdom i 2007, hvor det ble slått fast at fem prosent kapitalrente av markedspris for tomta var en rimelig avgift.

Det vil bety at en tomt til en verdi av én million kroner, vil koste den som eier boligen på tomta 50 000 kroner i året.

- Hvis man legger markedspris for tomten til grunn for beregning av avgiften, vil mange få betalingsproblemer. Mange fritidseiendommer blir nok også mindre attraktive, hvis man må betale i dyre dommer for tomta hytta eller huset ligger på, sier Olbergsveen.

Grunneierne i Trondheim i tenkeboksen

I Trondheim finnes det festetomter i de fleste bydeler. På Lade eier Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger som eier av flere festetomter på Lade hvor det ligger bolighus. Styreleder Per Ivar Maudal sier det er for tidlig å si hvordan stiftelsen vil forholde seg til dommen, men sier at det er naturlig å justere festeavgiften mer mot markedspris om det blir åpnet for det.

- Vi forvalter en formue gjennom en stiftelse, og denne forvaltningen skal det komme et fornuftig utbytte fra. Men vi tar ikke ut utbytte, alt overskudd skal brukes til å drifte museet. Så det må være en balansegang, vi ønsker ikke å være ågeraktige, men samtidig må vi forplikte oss overfor stiftelsen, sier Maudal.

Betaler lite for verdifulle tomter

Et annet sted i byen hvor det finnes en god del festetomter, som potensielt kan bli dyrere å leie med en lovendring, er på Berg og Singsaker. Dette er store tomter med høy markedsverdi. Enkelte av disse eies av Opplysningsvesenets fond. Avdelingsdirektør ved fondets eiendoms- og jussteam, Hans P. Bjerring, forteller at enkelte av festerne i dag betaler svært lav festeavgift i forhold til tomteverdien.

- Tenker man på festetomtene i Strinda-området er det enkelte som i dag nyter godt av tomtefestelovens regler om fortolkningen av kontrakter, samt reglene om taket på festeavgiften. Dette er verdifulle tomter festerne får benytte ved å betale en betydelig lavere leie enn markedsprisen tilsier, sier Bjerring.

Løper ut i 2019

De fleste av fondets rundt 5500 kontrakter til bolig- eller fritidsformål løper tett opptil 100 år, og det er få av dem som skal reforhandles i nær fremtid. Åtte av kontraktene på Berg/Singsaker løper imidlertid ut i 2019.

Bjerring mener det er for tidlig å si hvordan dommen i Strasbourg vil slå ut når forhandlingene rundt fremtidige kontrakter skal gjennomføres.

- Først må vi se hva en konkret tolkning av dommen blir, og hvordan regelverket eventuelt blir endret. Vi tar sikte på å følge den lovgivningen som til enhver tid gjelder, sier Bjerring.

Totalt hadde Opplysningsvesenets fond 733 festekontrakter i Trøndelag ved utgangen av 2010. Dette gjelder imidlertid ikke bare boligtomter, men også eiendommer som er grøntarealer, skolearealer, næringseiendom og lignende.