Sannsynligvis er summen klart høyere enn dette, sier Norvegfinans (bomselskapenes paraplyorganisasjon).

I en ny rapport kommer det frem at bomselskapenes samlede gjeld økte fra 17,7 mrd. i 2010 til 25 mrd. i 2011.

At tallene for 2011 foreligger først nå, skyldes at selskapene frist til den påfølgende sommeren med sin redegjørelse til Veidirektoratet, og at Veidirektoratet tygger på tallene et halvt års tid.

Låner vi penger - eller ikke?

Den ferske rapporten er likevel interessant, med tanke på at diskusjonen i Norge for tiden går høyt om Norge låner penger til vei eller ikke.

Diskusjonen går mellom regjeringspartiet Ap på den ene siden, og de andre regjeringspartiene pluss opposisjonen på Stortinget på den andre.

Rett før jul ble debatten satt på spissen i Stortinget da leder for transportkomiteen, Knut Arild Hareide (KrF), lurte på om Jens Stoltenberg ikke visste hva han selv drev med.

Han siterte Stoltenberg på følgende uttalelse:

«Det er jo slik at hvis vi begynner å lånefinansiere veiprosjekter, så har vi innrettet oss veldig dumt. Vårt problem er ikke at vi har for lite penger. Vi behøver ikke kjøpe veier på avbetaling. Vi kan bevilge dem.»

Da Aftenposten tidligere i år gikk runden med stortingspartienes ambisjoner før valgkamp og ny Nasjonal transportplan, spurte vi spesielt om det er riktig at Norge låner penger til vei eller ikke.

KrF, V, SV, H og  Frp var klare på at Norge gjør det, i dag.

Aps nestleder i Transportkomiteen, Anne Marit Bjørnflaten, henviste til at bompengeprosjekter er noe som blir initiert lokalt (kommuner, fylker), og dermed ikke av staten.

Over halvparten av veifinansiering

I alle tilfeller utgjør bompenger i dag mer enn halvparten av totalsummen som brukes til veibygging i Norge neste år.

Pengene kommer fra lån som bompengeselskapene tar opp i markedet, med garanti fra fylkeskommunene.

Bompengene brukes til å betale disse lånene i ettertid.

Derfor har summen økt

Torill Eidsheim er styreleder i Norvegfinans. Hun sier at gjelden er høyere i dag, enn ved utgangen av 2011.

- Hvorfor økte lånesummen så mye fra 2010 til 2011?

- Det skyldes flere ting. Det kan være at antall selskaper har økt, større aktivitet med flere prosjekter og at kostnader som ikke i utgangspunktet er med når et prosjekt godkjennes, som nye verktøy for innkreving av bompengene, sier Eidsheim.

Vil ha staten til å låne ut

- Gjeld er ofte knyttet til at selskapene inngår for dårlige låneavtaler. Det skyldes at mange låneopptak er gjort tidligere, da det ikke var mulig å få til så gunstige ordninger.

- I Sverige låner Riksgjeldskontoret ut statlige lån. Er det en løsning Norge bør se på?

- Nå er ikke min rolle politisk. Det viktigste vi gjør er å peke på utfordringene vi selv har. Men akkurat dette med statlige lån har ikke Regjeringen vært villig til. Så kan du spørre, hvorfor ikke det? Hvorfor ville ikke den type finansiering være gunstig? Fortsatt legges det opp til at bompenger skal finansiere store deler av veiutbyggingen. Da mener jeg at politikerne plikter å se på alle mulige løsninger for å få en best mulig forvaltning av pengene som blir krevd inn. Statlige lån kan være en del av helhetsbildet.

Mener Stoltenberg har misforstått

- Hva tenker du når Jens Stoltenberg sier at Norge ikke trenger å låne penger til vei, og at vi heller ikke bør begynne med det?

- Min første tanke er at det da er noen som har misforstått fordi vi låner mye penger til vei i Norge i dag. I tillegg tenker jeg på det som var den opprinnelige tanken med handlingsregelen for oljefondet. En femtedel av overskuddet skulle kunne brukes på infrastruktur. Det er underlig at vi ikke gjør det.

- Har gjelden økt i 2012, og hittil i år?

- Det vil jeg anta, uten at jeg har tilgang til den helhetlige gjeldsutviklingen for bransjen akkurat nå. Flere nye bompengeprosjekter startet opp i 2012 og det er det også lagt opp til i 2013. Ved oppstart av nye prosjekter vil lånebehovet være tilstede og gjeldsvolumet dermed øke, sier Eidsheim.

Ett selskap låner 20 mrd.

- For eksempel var gjeldsporteføljen i Vegfinans (bomselskapet som eies av Oppland, Hedmark, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner) 16 mrd. ved inngangen av 2013. Summen forventes å øke med 4 mrd i løpet av første halvår, sier hun.