Prisene på forbrukerelektronikk, slik som fotoutstyr, hvitevarer, data og lyd, er billigere i Norge enn i andre land i Nord-Europa. Dermed kan ordet svenskehandel få en litt annen betydning fremover.

Het konkurranse

Det er konkurransesituasjonen i Norge som holder prisene på et lavere nivå. Ifølge administrerende direktør Jan Røsholm i Elektronikkbransjen er det norske markedet i en særstilling.

– I Norge er konkurransen veldig høy på elektronikkmarkedet, og det gjør prisene veldig gode. Det er to store, signifikante kjeder, Elkjøp og Expert, som kriger om kundene. I tillegg har vi mindre, nettbaserte aktører som Komplett.no som også skal ha en bit, sier Røsholm.

I Sverige og Danmark er situasjonen en annen.

– Markedene i våre naboland er mye mer homogene, og konkurransen er mindre, sier Røsholm.

Bedre forbrukervilkår

Det er ikke bare prisen som gjør de norske produktene attraktive for våre naboer. En strengere forbrukerkjøpslov gjør garantivilkårene gunstigere. I Norge har du i utgangspunktet to år reklamasjonsrett, men hvis produktene er ment å vare mye lenger, kan reklamasjonsretten vare i opptil fem år.

– Men i Sverige og Danmark har de kun henholdsvis tre og to år frist. Da er det klart at det blir gunstig å kjøpe elektronikk i Norge, sier Røsholm.

Nærmere gjennomsnittet

Beregninger av prisnivået i Europa for 2013, gjennomført av Eurostat, viser at Norge ligger 55 prosent over snittet for varer og tjenester til husholdningskonsum.

Men noen type varer er altså dyrere enn andre: Som forventet er alkoholholdige drikkevarer og tobakk relativt høyt (2,5 ganger snittet i Europa), mens husholdningsapparater, IT-utstyr og annen elektronikk er målt til 11 prosent over snittet.

Utenfor Nord-Europa er imidlertid visa en annen: I Polen kan du kjøpe pc-er, fotoutstyr og vaskemaskiner med priser 14 prosent lavere enn snittet. Statistikken er for øvrig utarbeidet uten inntektsnivå tatt med i betraktningen.

Ingen svenskeinvasjon

Foreløpig er det lite konkret som tyder på at våre naboer handler mer elektronikk i Norge. Jan Røsholm i Elektronikkbransjen kjenner til prisforskjellene, men har ikke oversikt over tendensene.

Gruppesjef Camilla Lind i tollen på Storlien har ikke lagt merke til noe, men utelukker ikke at det kan skje. Bjørn Arild Sørli i Tollvesenet Region Midt har heller ikke lagt merke til større flyt av elektronikk over grensen, verken lovlig eller i form av smuglergods.