Regjeringen ønsker å endre krav for familiegjenforening:

- Dette blir meget strengt i europeisk sammenheng

Her er de viktigste endringene som regjeringen foreslår på asyl- og innvandringsområdet.

Saken oppdateres.

Oppsummert ønsker regjeringen blant annet å stramme inn i regelverket for familiegjenforening. UDI anslår at det kommer 0,6 personer på familiegjenforening for hver person som får asyl i Norge, og regjeringen mener derfor dette representerer en betydelig innvandring i tillegg til asylstrømmen.

- Vi må sikre den norske velferdsmodellen. Hvor mange som lever på offentlige ordninger, har en sammenheng med hvilke ordninger vi kan ha. For vi må ha mange nok til å betale inn, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug under pressekonferansen tirsdag.

Konsekvenser av asylforliket

For å følge opp Stortingets asylforlik fremmes en rekke forslag. Blant annet ønsker man å innføre et krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.

- Dette blir meget strengt i europeisk sammenheng, sa Listhaug under pressekonferansen.

I tillegg kommer en rekke andre innstramminger som rammer området familiegjenforening, som at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene og at søkeren må beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.

Vil forhindre tvangsekteskap

Regjeringen vil også redusere klagefristen fra tre til én uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse. Det foreslås også regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll. I tillegg kommer en rekke regelendringer for å muliggjøre raskere returer av personer med grunnløse asylsøknader.

Det ble også fremmet forslag med bakgrunn i asylavtalen inngått mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre, blant annet et 24-års-krav for familieetablering. Det betyr at man ikke kan hente ektefelle før man er 24 år.

- Da blir det lettere å stå imot presset fra familie som i noen tilfeller vil bestemme hvem de skal gifte seg med, sa Listhaug på pressekonferansen.

Man ønsker også at botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.

Regjeringen vil også at åpenbart grunnløse asylsøkere skal kunne fengsles mens søknaden hurtigbehandles, og fremmer forslag om økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren. Les mer om det her.

Kontroversielt forslag om mindreårige

Midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere skal gis der grunnlaget for opphold er at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Barn som fyller vilkårene for beskyttelse av andre grunner, vil få en ordinær oppholds-tillatelse. Redd Barna reagerer kraftig på dette, selv om forslaget er noe mildere enn det som opprinnelig lå på bordet:

- Vi har jobbet med enslige mindreårige asylsøkere i mange år, og vi vet hva midlertidig opphold gjør med dem, har Inger Elisabeth Einan, regionleder Region Midt i Redd Barna, sagt til Adresseavisen.

Venstre: - Knefall for Frp

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun er skuffet:

- Dette er et knefall for Frp. I realiteten har Høyre gitt Frp fritt spillerom til å utfordre folkeretten og strekke våre internasjonale forpliktelser til det ytterste, sier Grande til NTB.

De kommer ikke til å stille seg bak forslagene, som Grande mener ligger langt unna føringene fra asylforliket. SV-leder Audun Lysbakken mener forslaget vil hindre integrering:

- Resultatet vil bli at flere kvinner og barn må risikere livet sitt på flukt og at flere flyktninger må leve uten familien sin i mange år, sier Lysbakken.

Jonas Gahr Støre (Ap) er kritisk til deler av forslaget, som det å øke perioden for å få permanent opphold fra tre til fem år.

- Hvis dette forslaget skulle komme, ja eller nei, er det nei fra oss, sier Støre til NTB.

LES OGSÅ: Omstridt alderstesting av asylsøkere kan bli skrinlagt

– Ikke i strid med internasjonale forpliktelser

Regjeringen ville ikke lagt fram noe den mener er i strid med de internasjonale forpliktelsene, sier Listhaug.

Hun slår fast at forslagene som ble lagt fram tirsdag, ikke er i strid med for eksempel returvernet. Listhaug konstaterer at FNs høykommissær for flyktninger mener at en ikke kan øke antall år før det gis midlertidig opphold, mens andre har tatt til orde for at ingen har krav på permanent opphold.

– Det er et politisk spørsmål om en ønsker å bruke et handlingsrom, sier Listhaug.

Legger frem forslag: Innvandringsminister Listhaug og statminister Solberg. 

Legger frem forslag: Innvandringsminister Listhaug og statminister Solberg. 

Regjeringens asylforslag
  • Regjeringen la i romjulen fram 40 forslag til innstramminger i asylpolitikken.
  • Forslagene var en oppfølging av asylforliket som ble inngått på Stortinget 19. november i fjor, mellom Høyre, Frp, Ap, Sp, Venstre og KrF.
  • I høringsrunden ble flere av forslagene sterkt kritisert av en rekke faginstanser. Kritikere mente enkelte av forslagene brøt med Norges folkerettslige forpliktelser og FNs flyktningkonvensjon.
  • Regjeringen la fram sitt reviderte forslag til asylinnstramminger tirsdag. Regjeringen kommer også med en stortingsmelding om integrering i løpet av våren.
På forsiden nå