Stoltenberg deler ut ris og ros til sine politiske kolleger

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er raus med ris og ros i sin selvbiografi. Audun Lysbakken hadde han gjerne sett var Ap-politiker.

Foto: David Mdzinarishvili 

Saken oppdateres.

Denne saken er hentet fra Aftenposten.

Om Trond Giske, Ap-nestleder

 

«Trond er handlekraftig, retorisk sterk og full av energi. Han har hatt et ønske om kontroll som noen ganger har gått for langt. Trond engasjerte seg i nominasjoner og personvalg i flere fylkespartier, og hadde mange støttespillere som han forsøkte å plassere i ulike posisjoner. Denne siden av Trond var en viktig årsak til at han ikke ble valgt til Arbeiderpartiets sentralstyre første gang han stilte, og til at han var omstridt som nestlederkandidat i 2002.»

«Men Trond hadde forandret seg. Som statsråd kunne han til tider være både egenrådig og sta, men han var blitt roligere og mer samlende, og han var en av de aller beste til å utvikle og presentere politikk. Jeg søkte ofte råd hos ham, ikke minst i valgkamper.»

Les også: Kunne være egenrådig og sta

Les også: Jagland mente Bjarne Håkon var illojal

Om Siv Jensen (Frp)

 

«Siv er en sterk motstander. Hun er pågående, offensiv og viker ikke en tomme.

Hun klarer å snakke overbevisende selv når hun må forstå at hun tar feil.»

Om Hadia Tajik, Ap-nestleder

Tajik ga, som fersk stortingsrepresentant, refs til Jens Stoltenberg for en innstramning i innvandringspolitikken på et av de første gruppemøtene på Stortinget etter valget i 2009.

«Det Hadia hadde gjort var egentlig helt utilbørlig. Hun var rykende fersk. Nå lekset hun opp for statsministeren. (...) Men Hadia hadde helt rett. (...) Jeg var irritert. Og imponert. Jeg skjønte at når hun kunne ta meg slik, kunne hun også gjøre det samme med politiske motstandere som ikke hadde gjort hjemmeleksen sin.»

Om Thorbjørn Jagland:

Stoltenberg vier et helt kapittel til lederstriden med Thorbjørn Jagland.

Men han forteller også om andre sider av forholdet til Jagland.

«Om noen tror en henvendelse fra meg eller Jonas Gahr Støre kunne ha redusert muligheten for at Liu Xiaobo skulle få fredsprisen så kjenner de Jagland veldig dårlig.»

«Thorbjørn har vært raus», skriver Stoltenberg at han tenkte da han ble utnevnt til finansminister i Jaglands regjering. Stoltenbergs høyeste ønske den gang var å bli - finansminister.

Om da Jagland ble valgt til leder i 1992:

«Jeg er veldig glad det gikk som det gjorde. Det var et tog som gikk, men for min del kom det flere. 1992 var for tidlig både for meg og for partiet. En 33-åring er ikke klar for et slikt verv.»

Klikk her og les mer om Stoltenbergs karakteristikker av Jagland.

Om Åslaug Haga (Sp)

 

«Som så mange senterpartipolitikere var Åslaug en jordnær hverdagspolitiker som likte å se resultater. Hun var alltid klar for en hestehandel.»

«Til tider kunne Åslaug Haga være sint og tverr, og jeg kunne synes hun var både slitsom og urimelig, men det gikk alltid over. Jeg følte vi hadde et godt forhold.»



Om Kristin Halvorsen (SV)

 

«Jeg hadde kjent Kristin i mange år. Hun var leder i Sosialistisk Ungdom mens jeg var AUF-leder.»

«Hun hadde flyttet inn i samme borettslag som med i Valdresgata og var ryddig og solid, med store kunnskaper. Jeg trivdes godt i hennes selskap.»

Om Karita Bekkemellem (Ap)

 

Karita hadde et sterkt og ærlig engasjement. (…) Hun hadde utstråling og var en fargerik politiker som syntes godt i mediene. Noen likte dårlig at hun ofte var å finne i Se og Hør eller ulike kvinneblader.

Jeg syntes det var fint. En politiker som bød på seg selv og nåde ut til flere velgergrupper, var bare positivt. Men Karita er ingen sterk administrator. Hun var ikke den som tok styring over departementet sitt, og de siste månedene var hun også litt fraværende.

Om SV-leder Audun Lysbakken:

Han er et sjeldent politisk talent, og jeg skulle gjerne hatt ham i Arbeiderpartiet.

Om Liv Signe Navarsete (Sp)

 

«Liv Signe hadde temperament. Når hun ikke fikk det som hun ville, kunne hun skjelle og smelle, eller hun sendte sinte SMS-er. Hun kunne engasjere seg voldsomt i enkeltsaker.

Vi satt i utallige møter om fødetilbudet i Nordfjord og Lærdal og trasévalget for E39 gjennom Sogn og Fjordane.» 

Om tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) og striden om hvor store klimagassutslipp som skal tas i Norge:

 

«Jeg liker Helen Bjørnøy godt. Hun er en varm og hyggelig person med et stort engasjement. Men dette likte jeg ikke. Bjørnøy hadde gitt meg valget mellom å droppe all saksbehandling i regjeringen og støtte noe ingen visste konsekvensene av, eller å la være å støtte en av mine egne statsråder offentlig, og samtidig risikere å bli fremstilt som en klimasinke.

Om tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla:

«Gerd-Liv kunne være selvbevisst og firkantet. Hun hadde behov for anerkjennelse, oppmerksomhet og plass. Jeg er en fleksibel person, så det gjorde ikke meg noe om hun ønsker å tale først eller går først inn på et møte, men det var ikke ofte jeg opplevde fleksibiliteten tilbake.»

«Hun hadde også temperament. En gang jeg landet på Gardermoen, snakket vi i telefonen mens jeg kjørte inn til Oslo. Vi diskuterte pensjon, og tonen ble amper, hun bannet og var sint på meg. Vi snakket hele veien inn til byen, og jeg ba til slutt sjåføren kjøre direkte hjem til henne. Vi kunne like gjerne snakke ansikt til ansikt. Da jeg sto utenfor leiligheten hennes og ringte på, nektet hun å slippe meg inn. Hun ga beskjed gjennom døra om at hun ikke ville snakke med en så vrang fyr som meg».

Om Bjarne Håkon Hanssen (Ap)

 

«Bjarne Håkon var en av de få jeg hadde sett for meg som framtidig partileder. Han hadde de nødvendige egenskapene.»

«Han var hardtarbeidende, visjonær og folkelig. Han var av typen jeg trygt kunne sende i debatter på TV hvis jeg selv ikke kunne delta.»

På forsiden nå