– Det skjer mye på 20 år, også i rettspraksis knyttet til disse spørsmålene, sier Solberg til NTB.
Det var som kvinnepolitisk leder i Høyre at hun i 1997 tok til orde for at et samleie som skjer uten samtykke, skal defineres som voldtekt.
– Vi må få inn i lovverket en mer moderne forståelse av hva voldtekt er, sa Solberg til Dagbladet i et fellesintervju med KrFs Anita Apelthun Sæle.
Forslaget var opprinnelig blitt fremmet av et mindretall i det såkalte Seksuallovutvalget.
Skeptisk
Søndag varslet den svenske regjeringen at en ny lov om samtykke ved seksuell omgang skal innføres fra og med 1. juni neste år. Lovendringen innebærer blant annet at en person i ethvert nytt moment i sexakten skal si ja eller vise vilje til å være med.
– Sex skal være frivillig. Er det ikke frivillig, er det ulovlig, sa statsminister Stefan Löfven da han presenterte lovforslaget.
Ifølge Solberg går det svenske forslaget lengre enn det hun opprinnelig tok til orde for.
– Vi sto for noe annet enn det Sverige har gjort. Vi var tydelige på at det ikke var et eksplisitt «ja», men at man skulle senke terskelen for hva man skulle legge til grunn for at man hadde sagt nei, sier hun.
Gått i riktig retning
Solberg sier det kom kraftige motforestillinger mot forslaget i Høyre etter at hun fremmet det. Sentrumsregjeringen fulgte det ikke opp, og det er ikke innført senere heller.
– Det var blant annet en frykt for at dette kom til å bli vurdert som «voldtekt light», som betød at du fikk kortere straffer for noe som var en reell, alvorlig voldtekt, sier statsministeren, som slår fast at utviklingen heller ikke har stått stille.
– Jeg opplever faktisk at man har tatt inn litt av det i dag. Man har senket beviskravene for hvor mye motstand du skal ha gjort. Min opplevelse er at noen av de sakene vi den gang var opprørt over, i dag nok ville ha vært pådømt, for eksempel sovevoldtekt, sier hun.
Kritikk
På Stortinget er både Ap og SV beredt til å endre loven etter svensk mønster.
– Jeg mener vi også i Norge bør vurdere en lovendring som gjør at det er ulovlig med seksuell omgang uten samtykke. En slik endring vil være i tråd med internasjonal rett, sa justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) til NTB søndag.
Også utenfor politikken er det engasjement for lovendring. Amnesty-rådgiver Patricia Kaatee sier en samtykkelov tydeliggjør at ingen er fritt vilt for seksuell aktivitet.
– Dette er et paradigmeskifte i voldtektslovgivningen. At det er nødvendig å tydeliggjøre dette viser Metoo-kampanjen helt klart, fastslo hun overfor NTB i helgen.
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener på sin side at det ikke er behov for å endre loven og sier det ikke er mangel på rettsgrunnlag for å sikre domfellelser for voldtekt. Også det danske Folketinget har stemt ned lignende forslag som det svenske.