- Vi får mye oppmerksomhet når vi er ute på tur, eller går rundt i byen. Til og med dem som er redde hund, vil hilse. Det er noe med blikket og roen hunden utstråler, sier Anne-Liss Bortne.

Det er likevel litt rart at alle vil hilse, med tanke på at det er snakk om en 53 kilos tung pyreneerhund ved navn Du'Razelle.

- Det er en grunn til at hun fikk akkurat det navnet. Hun er full av liv, elsker at ting skjer, er klok, artig og til tider til salgs, ler Bortne, og understreker at den fort kommer inn i varmen igjen etter diverse rampestreker.

Konkurranse: Vi premierer den som er mest lik hunden sin. Kreativitet settes pris på.

Sta, staere, staest

Pyreneerhunden stammer fra pyreneerfjellene mellom Frankrike og Spania der de ble brukt og ennå blir brukt som vokterhund til sauene. Det er en stor og elegant rase, og en ypperlig familiehund så vel som gårdshund. Bortne anslår at det er mellom 10 og 20 hunder av denne rasen i Trøndelag.

Pyreneerhunden er tålmodig og varsom med barn og andre dyr. Og meget selvstendig, eller sta om du vil.

Les også: Ni feil hundeeiere gjør

- Det er ofte en kamp om hvem som er mest sta, sier matmor. Hun må spandere en god del godbiter, leke litt og jobbe hardt for at Du'Razelle skal posere foran kamera. Hunden gir etter til slutt og gir matmor et vått kyss på kinnet.

Bortne jobber i en dyrebutikk i Malvik. Du'Razelle tar også sin del av jobben, og kvalitetssikrer varene i butikken. Helt til mor setter godterstopp, og hunden vier oppmerksomheten til de to søte marsvinene bak i butikken. De trenger nok noen til å passe på, tenker Du'Razelle.

Sjekk hvilke hunder det fødes flest av i Trøndelag

- Blåste seg opp og knurret

For vokterinstinktet er godt bevart i rasen. Pyreneerhunden passer godt på familien sin i Malvik, som inkluderer en kanin. Om kaninen er ute på terrassen, passer Du'Razelle på at verken kråke, skjære eller katter kommer i nærheten.

- Den passer godt på meg også. En kveld jeg var ute og luftet henne, møtte vi tre fulle menn på veien. Det var mørkt og jeg hadde mest lyst til å snu og gå andre veien. Du'Razelle la merke til at jeg ble nervøs, blåste seg opp og knurret på mennene da vi passerte. Så senket hun pelsen igjen. Det var hennes måte å passe på meg på, forteller Bortne.

Det er ikke bare familien i Malvik som har glede av Du'Razelle. Hun er også en sertifisert besøkshund, gjennom Røde Kors, og et par ganger i måneden besøker hun Brundalen helse- og omsorgssenter.

- Hun er med i et livsgledeprosjekt, og hun er så flink. Beboerne sitter og venter på henne, og blir rørt hver gang vi kommer. Hun vekker spesielt gode minner hos dem som har hatt hund tidligere, sier Bortne.

«The silver ghost»

Weimaraner er også en stor hunderase det finnes få av i Norge. Det er omtrent 200 individ her til lands, og mellom 10 og 15 av dem holder til i Trøndelag.

Rasen kalles i engelsktalende land for «the silver ghost» på grunn av den sølvfargede pelsen og de grågrønne øynene. Den har et livlig temperament, er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og sta, men lærenem. Den har et stort behov for aktivitet og mosjon.

- Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk, trekk og kløv er som skapt for rasen. Men man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt, samt beskytterinstinktet, krever en fast og bestemt dressur, sier Per H. Grøtte, som bor i Trondheim med familie og hund.

Han har to weimaranere som han bruker på rype- og skogsfugljakt som stående fuglehund.

- Den vokter familie og eiendom, men har du god kontroll så er dette en lojal og lydig hund. Litt innpåslitne er de, da de følger deg overalt. Og mye bjeffing, men..., sier Grøtte.

Rasen har tidligere vært kjent for å være aggressive, men dette skal ifølge Grøtte være avlet bort.

Les også: Dette er Trøndelags mest populære hundenavn

Boerboel - ikke for nybegynnere

- Det er dette jeg kaller hund, sier Roar Bromseth om hunden sin Burre (17 måneder).

Burre er en 72 kilos muskelbunt av rasen boerboel, som bor hos familien sin i Orkanger. Når han blir voksen vil han bli rundt 85 kilo. Rasen er en sør-amerikansk gårds- og vakthund og kom til Norge rundt 2000. Det er ifølge Bromseth rundt 10 boerboelere i Trøndelag.

- Det er en helt fantastisk familiehund, den er glad i familien og vil gå i krigen for flokken sin. Men den er ikke for nybegynnere. Den er dominant over hunder av samme kjønn, og krever streng dressur og ledelse. Har du ikke kontroll over denne hunden, har du et kjempeproblem. Da får du et livsfarlig vesen på fire bein, sier Bromseth.

En boerboel er med andre ord en hund for spesielt interesserte med solid hundeerfaring.

Bromseth har 36 års erfaring med hund og kjører egne dressur- og adferdskurs.

- Jeg har alltid hatt store hunder, og boerboel en spennende rase som har de egenskapene jeg liker, sier han.