Det skriver VG i dag. En voldsdømt mann i 50-årene fra Sør-Trøndelag har opplevd så store plager med fotlenken at han ikke bruker den lenger.

- Han bor så nærme den trusselutsatte at lenken lå og meldte posisjon kontinuerlig. Det ble derfor varmeutvikling i batteriet og lenken, sier trusselkoordinator Anders Sjøtrø i Sør-Trøndelag politidistrikt til VG.

Ikke god batteritid

En omvendt voldsalarm er en elektronisk fotlenke med GPS-sender, og den utløser en alarm hos politiet om den voldsdømte beveger seg innenfor en gitt sone. Sjøtrø forteller til VG at den voldsdømte mannen blant annet måtte ha foten i bøtte med vann eller ha en ullsokk mellom foten og lenken. Mannen bruker ikke lenger alarmen

- Det kom til et punkt der vi måtte ta en vurdering på om vi nærmest utsatte den trusselutøveren for tortur for å ha lenken sitte på, sier han til VG.

Sjøtrø forteller også at den omvendte alarmen ikke har god nok batteritid. Aktiviteten til alarmen til den 50 år gamle mannen gjorde at levetiden på batteriet ble forkortet. Batteriet skal normalt vare i 22 timer, før den må lades i to timer.

- Slik det er i dag, er det ikke mulig å få batteriene til å vare, sier Sjøtrø, som forteller til avisen at den andre mannen som nå sitter i fengsel opplevde det samme.

Kostet 49 millioner

1. februar 2013 opplyste Politidirektoratet (POD) at alle voldsutøvere skulle bruke omvendt voldsalarm. Ordningen skal ha kostet 49 millioner kroner. POD har utviklet alarmene, og skal ha bestilt 40 stykker. Sjøtrø sier til VG at han mener omvendt voldsalarm passer til svært få saker med dagens regelverk.

- Utfordringen er at vi ikke har noe hjemmel for å pålegge den dømte flytting. Vi må få en ny lov eller forskrift på plass før omvendt voldsalarm kommer til sin rett i et større omfang, sier Sjøtro til VG.

En slik hjemmel ligger nå til behandling hos justisdepartementet.

Problematisk

Forsvarer for de begge mennene fra Sør-Trøndelag som har brukt omvendt voldsalarm, sier til VG at det er problematisk dersom politiet skal kunne pålegge voldsdømte til å flytte.

- Hvis det blir slik, så må det også tas hensyn til omkostningene. For eksempel ved å bli pålagt å flytte fra eget hjem, sier advokat Christian Wiig til VG.

Om en domfelt blit pålagt å flytte fra egen bolig, mener Wiig at det vil føles som et vesentlig større inngrep enn å bli pålagt omvendt voldsalarm.

Trusselkoordinator Anders Sjøtrø, her fotografert da han var innsatsleder under storbrannen på Risvollan i fjor, sier at det har blitt varmeutvikling i voldsalarmer. Foto: JOAKIM SLETTEBAK WANGEN