Professorer spredte sensitiv info om 116 000 pasienter

- Viktig med en tydelig reaksjon når regler for personsensitiv informasjon brytes, mener tingretten.

Under rettssaken: Aktor Charlotte Aspehaug og advokat Inge Kristian Brodersen, som forsvarte tidligere NTNU-professor Carl-Fredrik Bassøe i tingretten. - Vi er godt fornøyd, sier Aspehaug om dommen som kom tirsdag.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.


En NTNU-professorer og en tidligere professor er dømt for ulovlig behandling av helsedata fra totalt ca. 116 000 pasienter.

Retten setter imidlertid bøtene betraktelig lavere enn det påtalemyndigheten har ønsket.

Tirsdag fikk tidligere professor Carl-Fredrik Bassøe og NTNU-professor Anders Grimsmo hver sine dommer fra Sør-Trøndelag tingrett. De to er dømt for å ha innhentet helsedata uten å informere pasientene om formålet. De ble også dømt for å ha gjort dataene tilgjengelig for forskningsmiljøet ved NTNU.

- Allmennpreventive hensyn

– Vi er godt fornøyd. Det er første gang et slikt spørsmål blir prøvd for retten, og dommen er viktig fordi den klargjør vernet pasienter skal ha når de går til fastlegen med sensitive opplysninger, sier politiadvokat Charlotte Aspehaug ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

Hun sier at retten slår fast at man har gått ut over det som er definert som et helsehjelpsformål, og at man derfor må skaffe seg et rettslig grunnlag, noe de to ikke hadde gjort. De ble imidlertid begge frifunnet for å ha brukt dataene selv, men aktor mener dette i realiteten har mindre betydning for saken.

I begge dommene slås det fast:

– Både av individual- og allmennpreventive årsaker er det påkrevd en tydelig reaksjon når det konstateres brudd på de regler som skal sikre behandling av personsensitiv informasjon.

Redusert straffeutmåling

Bassøe ble dømt til å betale en bot på 30 000 kroner i en sak som gjelder omtrent 110000 personer, mens Grimsmo må betale 10000 kroner i en sak som gjelder 6000 personer. De to bøtene er betraktelig lavere enn det aktor ba om.

– Straffeutmålingen har blitt redusert betraktelig, og da har vi jo kommet et stykke unna det som var påtalemyndighetens utgangspunkt, sier advokat Inge Kristian Brodersen, som forsvarte Bassøe i tingretten.

Han sier det ikke er avgjort om saken ankes. Både Bassøe og Grimsmo slipper å betale sakskostnader «ut fra sakenes spesielle karakter».

– Hvordan tolker aktor at beløpet er satt ned såpass?

– Vi tar til etterretning at retten legger til grunn et lavere beløp, sier Aspehaug.

To saker med likhetstrekk

Både Bassøe og Grimsmo har hele tiden hevdet at de har handlet innenfor loven. I 2012 nektet de to å betale to forelegg, og det var derfor sakene havnet i retten. De to sakene har visse likhetstrekk:

** Bassøe eide tidligere selskapet Promed AS, som hadde utviklet et pasientjournalsystem for rundt 21 legekontorer på Vestlandet. Bassøe tok med seg en kopi av pasientjournalene til Trondheim da han i 2007 fikk en deltidsstilling som professor ved NTNU. I tingretten forklarte han at han bare hadde planlagt å bruke dataene på forskning, og at de ansatte ved NTNU som har hatt med dataene å gjøre, underskrev taushetsløfte.

** Som kommuneoverlege i Surnadal var Anders Grimsmo også databehandlingsansvarlig for 6000 pasientjournaler. Han mente journalsystemet var for dårlig, og ønsket å få folk fra NTNU-miljøet til å forbedre det. Det var derfor han tok med seg journalene til Trondheim da han gikk inn i et professorat der.

- Krever høy bevissthet

I straffutmålingen legges det vekt på at det er viktig at enhver som har med sensitive personopplysninger å gjøre, har en høy bevissthet rundt bruken av disse. Det slås fast at pasientjournaler inneholder svært sensitive opplysninger. Retten peker samtidig på at det var et begrenset antall personer som hadde tilgang til helseopplysningene, og at både Bassøe og Grimsmo hadde gjort forsøk på å sikre både tilgang og taushet omkring opplysningene. Videre peker retten på de to professorene ikke forsøkte å omgå regelverket. Retten finner ikke at overtredelsene er begått under særdeles skjerpede omstendigheter.

De domfelte har to uker på seg til eventuelt å anke dommen. Legeforeningens advokatfullmektig Stine Kathrin Tønsaker, som forsvarte Grimsmo under rettssaken, ønsket i går ikke å kommentere saken.

På forsiden nå