Helsetilsynet med krass kritikk av Betania:

Pasienten ble sykere av behandlingen

En 30 år gammel kvinne kan ha blitt skadet av den psykiatriske behandlingen hun fikk ved Betania Malvik, mener Statens helsetilsyn. Kritikken mot traumeenheten er knallhard.

Helsetilsynet kommer med knallhard kritikk av traumeenheten ved Betania. 

Saken oppdateres.

Ett år etter at kvinnen ble utskrevet, begikk hun selvmord.

- Det ble gjort faglige feil som kan ha fått skadelige følger for pasienten, konkluderer Statens helsetilsyn i en tilsynsrapport.

De slår fast at kvinnen ikke mottok faglig forsvarlig behandling ved Betania, og at Betania dermed har brutt spesialisthelsetjenesteloven.

- Dette er en svært alvorlig sak. Her er det en pasient som ikke har fått de helsetjenestene som hun burde ha fått. Hun fikk ikke det tilbudet hun hadde fortjent i møte med helsevesenet, sier Jan Fredrik Andresen, direktør ved Statens helsetilsyn.

LES TILSVARET FRA BETANIA MALVIK HER

LES OGSÅ: Broren: - Vi får henne ikke tilbake

Hørte stemmer

Det var kvinnens psykiater som henviste henne til traumeenheten ved Betania.

Da den 29 år gamle kvinnen ble innlagt i 2010, hadde hun en lang psykiatrisk sykdomshistorie bak seg. Kvinnen, som vokste opp i en kommune i Sør-Trøndelag, skal ha blitt utsatt for omfattende mobbing i barnehagen og barneskolen. 12 år gammel skal hun ha vært utsatt for et voldelig seksuelt overgrep av en bekjent. Dette fikk hun senere voldsoffererstatning for.

Hun hadde oppfølging av psykiatrien over mange år, og var flere ganger innlagt ved psykiatriske institusjoner. Kvinnen hadde flere alvorlige psykiatriske diagnoser, og hennes behandler skrev at hun hadde en alvorlig sinnslidelse. Hun hallusinerte, og hørte stemmer som bad henne ta sitt eget liv. Hun hadde flere selvmordsforsøk bak seg. Da hun ble innlagt ved traumeenheten, var hun underlagt tvungent psykisk helsevern.

Kan trigges

Nå har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Statens helsetilsyn gjennomført et tilsyn av behandlingen kvinnen fikk ved Betania Malvik. Bakgrunnen er en klage fra to av kvinnens familiemedlemmer.

To uavhengige sakkyndige har vurdert behandlingen. Den sterkeste kritikken gjelder bruken av psykodrama i gruppe. En av de sakkyndige skriver at bruk av psykodrama for pasienter kan oppleves som svært kaotisk, fordi det skjer en veksling i tid og rom. Hun påpeker at traumatiserte pasienter kan oppleve andres dramatiske historier som triggende, og at det kan føre til en symptomforverring.

Ledende spørsmål

De sakkyndige og Statens helsetilsyn er svært kritiske til at en terapeut i et rollespill spurte om kvinnens mor kunne være overgriper. Dagen etter fortalte kvinnen om omfattende misbruk av sin mor.

Pasienten kan ha blitt påført falske minner om et overgrep som ikke har funnet sted, påpeker de sakkyndige. Statens helsetilsyn konkluderer med at det var en åpenbar feil at det ble stilt et direkte og ledende spørsmål om mor var overgriper. Helsetilsynet kan heller ikke utelukke at dette førte til at hun opplevde nye falske minner.

- Etter Statens helsetilsyns mening kan det ikke utelukkes at pasienten ble påvirket av sine behandleres, miljøets og terapigruppenes fokus på seksuelle overgrep, og etter hvert inkluderte sine nærmeste i en psykotisk virkelighetsoppfatning. Vi finner at risikoen for et slikt utfall er enda større når det stilles direkte og ledende spørsmål om overgrep i en ellers forvirrende situasjon for en mulig psykotisk pasient. Etter vår oppfatning tyder dette på dårlig faglig kunnskap og skjønn på et svært sentralt område, skriver Statens helsetilsyn.

LES TILSVARET FRA BETANIA MALVIK HER

Ble verre

Kvinnen var svært dårlig da hun ble innlagt ved Betania, men situasjonen forverret seg. Kvinnen hørte i økende grad stemmer, og ønsket om å ta sitt liv skal ha blitt mer fremtredende. Da psykiateren møtte kvinnen etter to måneder, var hun dårligere enn noen gang tidligere og psykiateren mente hun burde akuttinnlegges.

- Etter vår vurdering burde det være åpenbart at hun ikke var i stand til å nyttiggjøre seg behandlingstilbudet, skriver Helsetilsynet som påpeker at Betania ikke foretok noen vurdering av selvmordsrisikoen. Dette er ikke i tråd med de nasjonale retningslinjene for selvmordsforebygging.

Kritikken er knusende:

- Statens helsetilsyn er av den oppfatning at denne pasienten ikke burde vært tatt inn til traumebehandling ved Betania Malvik, heter det i rapporten.

Ikke forsvarlig

Overfor Adresseavisen er Jan Fredrik Andresen klar på at Betania ikke har gitt et faglig forsvarlig tilbud til kvinnen.

- Dette var en pasient som var syk da hun ble innlagt, og som ble dårligere uten at det ble justert i behandlingsopplegget. Når tilbudet ikke fører til en forventet forbedring, må dette evalueres, og det må vurderes om andre er bedre i stand til å ivareta pasienten.

- Er det grunn til å være bekymret for behandlingstilbudet Betania gir?

- Det har vi ikke forutsetning for å si ut fra denne ene saken. Men det er bekymringsfullt i forhold til denne pasienten. Saken avdekker en åpenbar svakhet i behandlingsopplegget, sier Andresen.

Like etter at kvinnen ble utskrevet fra Betania, ble hun innlagt til døgnbehandling ved en psykiatrisk institusjon, og i løpet av 2011 hadde kvinnen flere nye innleggelser. I desember 2011 begikk hun selvmord.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til Statens helsetilsyn.

Traumebehandling
  • Enhet for Traumebehandling ved Betania Malvik gir behandlingstilbud til personer med traumer etter seksuelle overgrep.
  • Tilbudet ble opprettet i 2006 i samarbeid med Blålys, Landsforeningen for seksuelt misbrukte, Betania Malvik og virksomhetens eier, Lukas Stiftelsen.
  • Den bærende ideen er at bearbeiding av egne traumer er nødvendig for å få en helhetlig og integrert forståelse av egen identitet.
  • Psykodrama foregår både i grupper og individuelt. Behandlingen innebærer også psykomotorisk fysioterapi, selvhevdelsesgruppe og uttrykksgruppe.
  • Kilde: Betania Malvik
Omstridt behandling

Betanias behandlingstilbud har vært omstridt siden starten. Psykodrama og gruppeterapi er blant metodene som brukes ved Betania Malvik, men behandlingstilbudet for personer med traumer etter seksuelle overgrep er omdiskutert.

  • Brukerne involvert: Tilbudet ble utviklet og planlagt i samarbeid med Blålys - Landsorganisasjonen for seksuelt misbrukte. Men det har flere ganger vært nedleggingstruet og reddet i siste liten, ikke minst på grunn av mobilisering fra brukerne selv, støttespillere og politikere.
  • Falske minner: En tilbakevendende kritikk mot behandlingsmetodene har vært at de kan fremkalle såkalte «falske minner» hos brukerne. Det gjelder særlig psykodrama. I 2007 uttalte professor Svein Magnussen til Forskning.no at beretningene fra Malvik minner sterkt om falske minner, og at det er lett å få pasienter i terapi til å huske ting de slett ikke har vært med på.
  • Kritisk evaluering: I 2009 kom professor Kirsten Rasmussen og stipendiat Miriam Sinkerud med en evaleringsrapport på oppdrag fra Helse Midt-Norge. Forskerne intervjuet 28 brukere, og konkluderte med at en tredjel av dem sa at de hadde blitt dårligere etter endt behandling. De påpekte også at psykodrama ikke er en metode som passer alle seksuelt traumatiserte pasienter.
  • Slo ring om Betania: Ledelse og behandlere ved Betania karakteriserte påstandene om at falske minner ble plantet, for uhyrlige. Flere kvinner gikk ut i media - blant annet i Adresseavisen - og fortalte om hvordan behandlingen hadde gitt dem et nytt og bedre liv. Forskningsrapporten ble utsatt for sterk kritikk.
  • Sektlignende: I forbindelse med offentliggjøringen av evalueringsrapporten uttalte professor Kirsten Rasmussen at Betania Malvik hadde visse likhetstrekk med en sekt. Hun fortalte at forskerne var blitt kontaktet av personer som var redde for å delta i forskningsprosjektet fordi de fryktet represalier fra fagmiljøet i Malvik og andre medpasienter.
  • Trusler: Også en av forskerne bak rapporten skal ha blitt utsatt for trusler, og i en periode måtte man ha vakter ved psykologisk institutt ved NTNU. I forbindelse med at Helse Midt-Norge høsten 2009 besluttet å videreføre driftsavtalen med Betania Malvik, ble det også bestemt at det skulle settes i gang ny forskning på behandlingstilbudet. Forskningsmidler ble utlyst, men to år senere hadde ingen forskere søkt.
Helse Midt-Norge: Alvorlig sak

- Vi mottok rapporten onsdag, og vi har allerede avtalt møte med Betania Malvik for å følge opp tilsynsrapporten.

På spørsmål om helseforetaket vil fortsette å sende pasienter til traumetilbudet ved Betania Malvik, svarer Haukås slik:

- Vi må få komme tilbake til hva konsekvensene blir. Først må vi få anledning til å sette oss grundig inn i saken før vi kan kommentere framtida for tilbudet. Vår oppgave er å sikre et godt og forsvarlig tilbud til en utsatt gruppe pasienter som bærer på tunge traumatiske opplevelser og som har et stort behov for hjelp.

Haukås presiserer at han uttaler seg på vegne av Helse Midt-Norge. Ingen fra den faglige ledelsen ved Helse Midt-Norge ville kommentere tilsynsrapporten i går.

På forsiden nå