Sverre Urnes Johnson og Thomas Formo Langkaas er psykologer og stipendiater ved Modum Bad og Universitetet i Oslo, Roger Hagen er førsteamanuensis og psykologspesialist ved NTNU og Joar Øveraas Halvorsen er psykolog og stipendiat ved NTNU.
Bjugn og Quick-saken
- Kunnskap om at fagmiljøer selv kan forårsake de problemene de tror de avdekker og behandler, har vært kjent lenge i den kliniske psykologien, skriver de.
- Innen traumebehandling er det ansett som en risiko at man kan få pasienter til å tro at de har vært utsatt for overgrep som aldri har skjedd. Dersom fagmiljøet er skeptisk til slik kunnskap og utvikler en kultur som skjermes mot påvirkning og innsyn fra utenforstående er veien kort til at man forårsaker problemer med store konsekvenser, slik som i Bjugn-saken og saken om Thomas Quick.
Må være åpen for kritikk
De fire ekspertene mener fagmiljøene må være oppmerksomme på at det er fullt mulig å gi en behandling som kan virke skadelig, selv om intensjonene er gode.
- For å yte god behandling til pasienter som har opplevd overgrep er det avgjørende at man har fagmiljøer som er oppdaterte på forskning om effektiv behandling, positivt innstilt til forskningsbasert kunnskap og åpne for kritikk og selvrefleksjon. Slik fagmiljøet ved Betania Malvik har vært beskrevet gjennom media de siste årene er vi i økende grad bekymret for at dette traumetilbudet ikke fungerer slik det burde. De ansvarlige helsemyndigheter burde derfor øve enda mer kontroll og øke sitt tilsyn med et fagmiljø som kan gjøre skade både på pasienter og pårørende.