Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes mener straffenivået i dag er slik det bør være. Adressa.nos gjennomgang av alle drapssakene i Trøndelag i perioden 1983-2013 viser at straffenivået på forsettlig drap er langt høyere i dag enn det var på 1980-tallet.
Den gang lå straffene i nesten alle sakene på mellom seks og ni års fengsel. I flere tilfeller gikk man også under minstestraffen, som da en ung kvinne i 1983 ble dømt til tre års fengsel for forsettlig drap. I dag er det sjelden at personer får mindre enn ti år fengsel for forsettlig drap.
- Politisk intensjon
- Gjennom de siste to tiårene har straffene for forsettlig drap blitt fordoblet. Det har vært en klar intensjon fra politikerne om å skjerpe straffenivået. Her har Høyesterett vært førende. Jeg tror vi i dag er på det nivået vi ønsker å være, sier førstestatsadvokat Soknes.
Han mener også at innføringen av forvaring i større grad verner samfunnet mot farlige forbrytere. Forvaring idømmes i saker der det blir vurdert at det er nærliggende fare for nye forbrytelser av alvorlig karakter. Forvaring som straffereaksjon trådte i kraft i 2002.
- Man trenger ikke å være tidligere straffedømt for å bli idømt forvaring. Det er vurderingen av gjentakelsesfaren som er det sentrale. Når en person blir idømt forvaring, får vedkommende en minstetid og en lengstetid. Etter å ha sonet ferdig minstetiden, kan vedkommende søke om prøveløslatelse. Da skal faren for gjentakelse prøves på nytt, for å se om det er skjedd en endring, forklarer Soknes.
- Sikkerhet for samfunnet
Det er nettopp dette førstestatsadvokaten mener er spesielt viktig.
- Det er en sikkerhet for samfunnet at faren for gjentakelse blir vurdert på nytt. Er det fremdeles gjentakelsesfare, så blir ikke vedkommende løslatt, påpeker Soknes.
Før forvaringsbestemmelsen trådte i kraft, ble spesielt «farlige forbrytere» idømt sikring. Det mest vanlige var å bli dømt til en tidsbestemt fengselsstraff samt en sikringsstraff i tillegg. Sikring kunne bety alt fra videre opphold i fengsel til et liv i frihet med tilsynsfører.
- Begrunnelsen for å dømme noen til sikring var på mange måter den samme som begrunnelsen for å idømme personer forvaring i dag. Der det var nærliggende fare for at tiltalte ville begå nye kriminelle handlinger av alvorlig art, ble vedkommende idømt sikring, forklarer Soknes.
Han mener imidlertid at det er en vesentlig forskjell mellom sikring og forvaring.
- Før, når personer ble idømt fengsel og sikring, startet endringsprosessen mye senere. Man sonet først en tidsbestemt straff, før man startet på sikringsdommen. Intensjonen med dagens forvaringsbestemmelse er at endringsprosessen skal starte umiddelbart. Man skal kartlegge vedkommende for å finne ut hva som må endres for at personen ikke skal representere en fare for gjentakelse, sier Soknes.
- Ikke nok energi
Adresseavisen skrev i går om dobbeltdrapsdømte Geir Hårstad, som er den eneste drapsmannen i Trøndelag som er idømt forvaring. Soknes mener at det i denne saken er gjort for lite for å kartlegge hva som må endres.
- Man kjenner ikke de bakenforliggende årsakene til at han har begått to drap. Det er etter min mening ikke blitt brukt nok energi for å finne ut hva som må endres, mener han.