- Da jeg gikk inn i kirken hørte jeg snakk om at det kunne skje noe om man berørte denne steinen, så derfor tok jeg på den, forteller Helge Tønjum til Aftenposten.no.

Han besøker familie i Verdal og var innom kirken da han overhørte historien.

- Jeg følte ingenting, men tenkte likevel tilbake på Olav den Hellige.

Helbredende kraft

Den såkalte Olavsteinen dukket opp under restaureringen av Stiklestad kirke i 1929. Den ble funnet i jorden under alteret da arbeidsfolkene brøt opp gulvet. Funnet vakte stor oppsikt.

Steinen som Olav den Hellige skal ha falt døende over under slaget på Stiklestad i 1030, var trolig murt inn i alteret da kirken ble bygget, men gravd ned etter reformasjonen for å beskytte dem mot danskekongens soldater.

I likhet med helgener, ble relikvier utelatt fra luthersk teologi.

- Det er med andre ord stor historievitenskapelig sannsynlighet for at det var Olavssteinen de fant, sier teolog og professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Idar Kjølsvik.

Han mener at steinen er et relikvie - en fellesbetegnelse for levninger av en hellig persons legeme eller gjenstander  som har vært i kontakt med en helgen.

Relikvienes kraft kan forårsake mirakler, mener mange. Før reformasjonen var Olavsteinen et pilegrimsmål, som ble sagt å ha slik gudommelig og helbredende kraft. Ifølge Kjølsvik har steinen som nå ligger under alteret i Stiklestad kirke samme effekt.

Placeboeffekt

- Mange som berører steinen har fått helbredelse og trosstyrkende opplevelser. Den har gitt folk indre ro og lindret smerter, i hodet, i skuldre og særlig i knærne, forteller han.

Ifølge Kjølsvik er det sannsynligvis placeboeffekt som kan forklare disse opplevelsene, uten at det er noe negativt ved dét.

- Det spiller mindre rolle. Om det å berøre steinen lindrer smerte eller gir en positiv opplevelse, så er det bare bra, sier han.

Det finnes en rekke relikvier i Norge, blant andre Olav den Helliges legeme, som skal ligge begravet under Nidarosdomen i Trondheim og St. Peters finger i Skogn.

Teologen håper nå at diskusjonen rundt Olavssteinen vil avføde en ny debatt om relikvier i Den norske kirke.

- Det er lett å sitte og le av folketroen, men den avfeies litt for lett. At folk kommer og tar på denne steinen, viser at de har behov for å tro på noe konkret  Fremover kommer vi til å få en diskusjon om hvilke behov folk har og hvordan kirken møter disse behovene, sier han.

- Ikke steinen

Teologens teori har blitt kritisert fra flere hold. Blant andre mener professor i arkeologi ved NTNU, Axel Christophersen, at det ikke er noe i funnkonteksten som styrker Kjølsviks teori.

- Om den hadde blitt gjemt bort, skulle det være mulig å se det ved utgravingen, men så vidt jeg vet, var det ingenting som tilsa at den hadde blitt gjemt bort. Dette kan i utgangspunktet ha vært en hvilken som helst stein, sier han.

Dersom dette var Olavssteinen, ville den blitt murt synlig inn i alteret etter middelalderskik. I så fall hadde den hatt kalk på seg, noe Chistophersen mener den ikke hadde.

Da Riksantikvaren foretok foretok en undersøkelse av steinen på begynnelsen av 1980-tallet ble det hverken funnet biologiske spor eller andre tegn på at dette var Olavssteinen. Men geologene utelukket ikke at steinen kan ha vært del av alterfundamentet.

- Forhåndsdømmer

Pensjonert lektor Lasse Takle avfeier Kjølsvik teori som «juks og humbug». Under et seminar arrangert av Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK) i vinter, gikk han både til angrep på hans arkeologiske og teologiske argument.

-  For det første er det ingenting som tyder på at dette er Olavssteinen. For det andre finnes det ikke belegg for å si at steinen har helende kraft. Slik Kjølsvik presenterer det, kunne hvilken som helst stein fungere som Olavssteinen så lenge den er uttrykk for «folketroen», sier han og legger til:

- Det skulle bare mangle at folk får en opplevelse i den settingen steinen er plassert i, innerst i kirken og nennsomt belyst av to spotlights. Men denne steinens kraft er oppdiktet, sier han.

Idar Kjølsvik mener at kritikere av steinen og folketroen har bestemt seg på forhånd at teorien hans er tull.

- De vil ikke ta innover seg hverken de historievitenskapelige beleggene eller behovene som folketroen har, sier Idar Kjølsvik.