Fylkesmannen i Nord-Trøndelag behandler rundt 15 saker i året der kreftproblematikk ligger til grunn. Antall saker har økt de siste årene. Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild er ikke overrasket over tallene fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som Adresseavisen skriver om mandag. Tallene viser blant annet at syv av ti krefterstatninger skyldes diagnosesvikt.

- Ut ifra sakene vi får inn, viser det seg at legene stoler for mye på negative undersøkelser. Når pasienten henvises videre til undersøkelse og den viser seg å være negativ, så gjøres det ikke mer - selv om pasienten ikke er symptomfri, sier Dypdal Kverkild. Hun mener legene må ha større fokus på den kliniske undersøkelsen og på pasientenes symptombilde.

En annen utfordring er ifølge fylkeslegen å sende ut prøvesvar i rett tid ved ferie og fravær.

- Vi har noen saker der prøvesvar har blitt glemt. Kreftpasienter må følges opp selv om legene har ferie. Dette er ren rutinesvikt, og må skjerpes inn.

Les mer om helsetabber og tall fra NPE i dagens utgave av Adresseavisen

- Tydelig behov for forbedring

I NPEs rapport kommer det også frem at svikt i diagnostikken har ført til 19 dødsfall i Helse Midt de siste seks årene. Det reagerer fylkeslege i Møre og Romsdal Christian Bjelke på.

- Jeg synes at det er mye. Samtidig er det mange pasienter i Midt-Norge, og vi greier nok ikke å nå null. Men dette viser at det er et tydelig behov for forbedring når det gjelder behandlingen av kreftpasienter, sier Bjelke.

Fylkeslegen etterspør bedre samhandling mellom de behandlende enhetene i helsevesenet.

- Når en pasient blir flyttet til en annen avdeling eller til et annet sykehus, blir det satt en ny startdato for pasientforløpet. Dette kan igjen få følger for hvor prioritert pasienten blir på det nye stedet.

- Dødsfall vil skje

Harry P.A. Van der Water, assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag, mener at det er flere faktorer i tillegg til behandling som gir utslag på Norsk Pasientskadeerstatnings klageandel fra kreftpasienter.

- I klagesakene i vårt fylke, som dreier seg om forsinket kreftdiagnose, er det et fåtall der helsevesenet kunne gjort noe annerledes. Jeg ser ikke en fast systematikk hvor det foregår feil, men det hender at en lege feilvurderer symptomer, eller en pasient blir innkalt til time på feil tidspunkt.

Van der Water oppfordrer hver enkelt helsevirksomhet til å ta en gjennomgang av klagene de har mottatt. Da kan de vurdere om det er behov for å innskjerpe eller endre rutiner.

- Det vil alltid være dødsfall på grunn av kreft, men det skal ikke skyldes feil i diagnostikk eller behandling. Det må jobbes systematisk for å unngå dette, konkluderer han.

Videoer i serien «Livet med kreft»:

Ruben Bolme Aune (15): - Jeg må ha gjort noe riktig

Sikter på gullkorn: Hver dag får Torkel Ranum (70) strålebehandling for prostatakreft med tre gullkorn som målskive

Magnus Hagen (27): - Vi hadde hele livet foran oss

Inger Anne Bolme (37) : - Jeg er så stolt av Ruben

Nina Kristin Berg Hellem (30) : - Jeg kjenner ikke igjen meg selv