I dag får asylsøkerne kun en fysisk helseundersøkelse, som blant annet skal avdekke tuberkulose eller andre smittsomme sykdommer
– Det er lurt å legge inn en samtale med asylsøkere om deres psykiske helse når de ankommer Norge. Det er viktig for å avklare tidlig hva slags behandling folk trenger fremover, sier Nora Sveaass. Hun er seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Holder problemene tilbake
På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet leder Sveaass et prosjekt der hun og kolleger utarbeider forslag til hvordan psykiske lidelser skal bli avdekket og fulgt bedre opp av helsemyndighetene. Også forskningsleder Berit Berg ved NTNU Samfunnsforskning mener en tidlig kartlegging kan være fruktbart.
– Jeg sier ja takk, begge deler. En tidlig kartlegging kombinert med kontinuerlig oppfølgning og beredskap fra helsevesenet underveis er den beste løsningen, sier Berg.
Hun sier oppfølgning er spesielt viktig fordi mange antagelig vil kan reservere seg mot å innrømme problemene sine.
– Mange med minner fra fengselsopphold eller tortur vil ikke snakke om det de har opplevd. Andre kan frykte at det vil påvirke asylsaken deres negativt, sier Berg.
Registreres og sjekkes
Asylsøkere som kommer til Norge registreres først hos Politiets utlendingsenhet i Oslo. Her blir deres identitet og reiserute kartlagt. Deretter overføres asylsøkeren til UDI-systemet, og blir i første omgang plassert i et transittmottak for nyankomne. Ifølge Inger Schanke, som koordinerer helseavdelingene i UDIs transitt- og ventemottak, får de her to besøk på helseavdelingen: Først for å ta en tuberkulosetest og deretter for å sjekke resultatet.
Når asylsøkerne overføres fra transittmottakene til ordinære mottak, ofte etter to til tre uker, har de rett til en fastlege og tilgang til sykepleier eller helsesøster som er tilknyttet mottaket. Det er kommunehelsetjenesten som har ansvaret for dette.
Sier nei til kartlegging
Schanke er motstander av en felles kartlegging av asylsøkeres psykiske helse.
– Denne debatten blusser opp hver gang det skjer noe der asylsøkere er involvert. Ikke alle som kommer hit er utsatt for overgrep eller elendighet. Vi skal ikke gå rundt og tro at alle asylsøkere har psykiske problemer eller er farlige, sier Schanke, som har jobbet med feltet i ti år.
– Vi spør aldri nyankomne på mottaket direkte om psykiske problemer. De har mulighet til å ta opp problemer med oss dersom de ønsker det. Dersom vi ser at de sliter får de tilbud om samtale og oppfølgning, sier Schanke.
– Hvorfor spør dere ikke direkte?
– Hva godt vil det gjøre å grave opp traumer de kan ha fortrengt? Det kan gjøre mer skade å grave fortiden, for så å henvise dem til lange køer i psykiatrien, sier Schanke.
