Steinkjer: –Med vårt forslag til statsbudsjett vil 121000 uføretrygdede komme bedre ut neste år, sier Robert Eriksson

Arbeids- og sosialministeren var sendt til sitt hjemfylke for å presentere helheten i regjeringens forslag til statsbudsjett. Han klarte ikke å skjule sin irritasjon over å ha blitt mistolket av media og politiske kommentatorer som har hevdet at uføretrygdede nå risikerer å bli påført ekstra skatteutgifter.

Eriksson påpeker at uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall på Stortinget i desember 2012, helt på tampen av Jens Stoltenbergs regjeringsperiode.

–Robert Eriksson skal ikke innføre noen uførereform. Det var det Jens Stoltenberg som gjorde, understreker Eriksson.

Utvidet overgangsordning

For å demme opp for kritikk fra fagforeningshold minner Eriksson om at grunnlaget for reformen var en offentlig utredning gjennomført av et utvalg der også LO var representert. Grunntanken var at det skulle bli enklere å kombinere trygd og arbeid. Ett av premissene var at trygd skulle skattes som lønnsinntekt. En forutsetning var at ingen uføretrygdede skulle komme dårligere ut enn før. Som kompensasjon skulle trygden få en viss brutto økning. Reformen la opp til en overgangsordning på ett år.

Eriksson sier at han allerede i 2012 påpekte at enkelte, særlig dem med stor gjeld, kunne få problemer med å omstille seg i løpet av ett år.

–Denne betenkeligheten har jeg tatt med meg som statsråd og nå går regjeringen inn for å øke overgangsordningen fra ett til tre år, opplyser Eriksson.

Et gledens budskap

Han påpeker at 50000 uføretrygdede risikerte å kunne få en skatteøkning på 20000 kroner allerede neste år.

–Nå får de tre år på å omstille seg. Derfor bør dette være et gledens budskap for de uføretrygdede, sier Robert Eriksson.

Arbeids- og sosialministeren har fått 55,5 milliarder kroner å rutte med i neste års statsbudsjett, en økning på 5,7 prosent. Eriksson opplyser at 330 mill. kroner er avsatt til den omtalte overgangsordningen. I løpet av treårsperioden vil utvidelsen av overgangsordningen beløpe seg til 600 millioner kroner. En ren gavepakke ifølge Eriksson.

–Jeg blir derfor irritert av å oppleve at noen prøver å skape feil inntrykk av det vi faktisk gjør, sier han

Strammer inn overgangsstønaden

Eriksson fant også grunn til å presisere hva som skjer med overgangsstønaden for enslige forsørgere. Etter dagens ordning blir det som hovedregel gitt overgangsstønad inntil tre år. I årets budsjett blir det foreslått å redusere antall år til ett.

Eriksson sier han skjønner bekymringen til enslige forsørgere som sliter i hverdagen med å fullføre utdanning, har funksjonshemmede barn eller barn med kroniske lidelser.

–Selv om hovedregelen er ett år, vil det fortsatt gjelde unntaksbestemmelser som gjør at perioden med overgangsstønad kan utvides, slik det også er anledning til etter dagens ordning.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig å endre hovedregelen til å gjelde bare ett år, svarer Eriksson at det vil frigjøre midler som kan brukes til å få folk raskere ut i arbeid. Han viser til statistikk som viser at 54 prosent av dem som mottar overgangsstønad også er deltakere i arbeidslivet.

–Derfor er det fornuftig bruk av penger å sette inn ressursene for å hjelpe flest mulig til å komme seg raskere inn på arbeidsmarkedet. Dermed kan de klare seg på egen arbeidsinntekt. Det er bra både for den enkelte stønadsmottaker, barna deres og samfunnet.