Internasjonale fagtidsskrifter refererer ofte til helsedata fra Nord-Trøndelag. Over 200 forskningsgrupper, norske og utenlandske, fordyper seg i nordtrøndernes helseforhold.
Årsaken heter HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I tre runder de siste 25 årene har flertallet av fylkets voksne befolkning deltatt i omfattende undersøkelser. Resultatene er samlet i det noen karakteriserer som en drømmebank for forskere. Nordtrøndernes helseforhold er blitt en ettertraktet eksportvare.
Enestående
– Jeg kjenner ikke til andre undersøkelser som har så mange deltakere og så mange variabler. Jo, jeg tror den er enestående i verden, sier HUNTs daglige leder Steinar Krokstad.
Det er flere forhold som gjør HUNT spesielt verdifull, sier han.
– Undersøkelsene dekker flertallet av innbyggerne i fylket og dermed befolkningen som sådan, ikke en bestemt pasientgruppe. Den er knyttet til et representativt geografisk område, med både kyst og innland, industrikommuner og jordbrukskommuner. Og ikke minst: Den gir grunnlag for oppfølgingsstudier. Både enkeltpersoner, familier og grupper kan følges over tid, sier Krokstad.
I tillegg er det en klar fordel at velorganiserte Norge har en rekke andre registre av høy kvalitet, som følger oss fra vugge til grav. Samkjøring av data fra HUNT og andre registre kan gi forskere nye spor i jakten på årsakene til en rekke sykdommer.
Midt i landet
HUNT ligger under medisinsk fakultet ved NTNU i Trondheim, men er fysisk plassert i Verdal og nabobyen Levanger.
Det var her det hele startet, for drøyt 25 år siden. To nysgjerrige allmennleger i Verdal fikk en av nestorene i norsk samfunnsmedisin, Peter F. Hjort, med seg på et prosjekt som aldri før hadde blitt prøvd i Norge: Å invitere hele den voksne befolkningen i et fylke til helseundersøkelse. 75.000 personer, nesten 90 prosent av fylkets voksne befolkning, møtte fram.
Oppfølging
Undersøkelsen ble fulgt opp av HUNT 2 på 1990-tallet, mens datainnsamlingen til HUNT 3 ble avsluttet i fjor. Antallet deltakere er gått ned, men undersøkelsene er tematisk blitt mer omfattende, og er utvidet til ungdom mellom 13 og 20 år. Totalt er det helseopplysninger fra vel 125.000 personer i databanken.
Deltakerne fyller ut et omfattende spørreskjema, med spørsmål som spenner fra fritidsinteresser til spesifikke helseproblemer. Familie- og arbeidsforhold, ensomhet, drikkevaner, kulturdeltakelse med masse mer blir kartlagt, sammen med konkrete helseopplysninger.
Biobank
Spørreskjemaet suppleres med en klinisk undersøkelse og innsamling av blodprøver og annet biologisk materiale, blant annet for genetisk forskning.
– Vi har verdens mest moderne biobank, sier Krokstad entusiastisk.
– Livene våre setter biologiske spor. Om noen for eksempel er utsatt for psykiske traumer, kan det påvirke immunforsvaret. Forskning på slike data gjør oss bedre i stand til å forstå mekanismene bak «uforståelige» sykdommer. Kombinasjonen av data fra sosialt og fysisk miljø, helseopplysninger og biomateriale gir enestående muligheter til å studere de store folkehelseutfordringene vi står overfor, sier han.
Doktorgrader
Til nå har HUNT-data vært basis for 49 doktorgrader, og årlig rundt 60 vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter, men materialet er primært for norske forskningsmiljøer.
Det er foreløpig uvisst om det blir en HUNT 4. Datainnsamlingen til HUNT 3 tok to år og kostet 120 millioner kroner. Det er mulig de heldekkende undersøkelsene blir byttet ut med mer målrettet oppfølging av dem som har deltatt i tidligere undersøkelser, for å sikre de lange datalinjene som er så verdifulle for forskningen.
For nordtrønderne har enda et fortrinn som forsøkskaniner: De er stabile heimfødinger som flytter lite.
