Niåringen fra Moss veide 34,5 kilo og var 136 centimeter høy på måletidspunktet. Familien uttaler til Nettavisen at de fikk sjokk da de mottok brevet fra kommunen.
- Da jeg leste saken tenkte jeg at det må være en bedre måte å fortelle familier at barn er overvektig på. Jenta ser flott ut, og ikke overvektig, så jeg skjønner morens frustrasjon, sier Ingvill Kvernmo, mor og nestleder i Oppvekstkomiteen i Trondheim (Ap) til adressa.no.
- Et sårbart tema
Kvernmo har selv opplevd å ha blitt kontaktet av kommunen etter at ett av barna hennes ble veid og målt i 3. klasse.
- Jeg fikk en telefon om at datteren min var litt i overkant av anbefalt vekt. Jeg opplevde ikke samtalen som ubehagelig, men veiledende. Vi snakket om resultatet, hva vi som foreldre tenkte om dette og om kosthold. Og ville vi ha oppfølging var det bare å ta kontakt, sier Kvernmo.
Hun synes imidlertid det var godt å få beskjeden over telefon og ikke via brev.
- Etisk problematisk
Systematisk veiing og måling av skolebarn i Norge ble gjenopptatt i 2010, etter at ordningen ble avviklet i 1997.
Daglig leder Steinar Krokstad, ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, mener at kartleggingen av skolebarn er viktig, men kan være problematisk.
- Hovedkriteriet for å drive slik kartlegging er at man må kunne gjøre noe med det som blir påvist. Dersom man ikke kan bidra med løsninger og tiltak, påfører man folk en belastning ved å påvise noe negativt. Det blir en form for «blame the victim», sier Krokstad til Adresseavisen.
- Vi har snakket med flere helsesøstre som er fortvilet over at de har lite å tilby, sier han.
Ringer foreldrene
I Trondheim kommune følges retningslinjene fra Helsedirektoratet for oppfølging av barn med overvekt og fedme.
- Helsesøster ringer foreldrene til barna som er overvektige, og snakker om hvordan de eventuelt kan følge opp barnet, sier seniorrådgiver i Rådmannens fagstab, Mette Berntsen.
Hun mener en telefonsamtale er en bedre form for kommunikasjon i denne sammenhengen enn å sende ut brev som ikke svarer på alt foreldre kan stusse på.
Må forankres i kommunen
Førsteamanuensis og psykolog Silje Steinsbekk ved NTNU har skrevet en doktoravhandling om barn og overvekt. Hun møter helsesøstre fra hele Norge i forbindelse med foredragsvirksomhet.
- Generelt skulle jeg ønske at helsesøstre har mer ressurser, de er kjempeviktige både når det gjelder overvekt og psykisk helse. Jeg ønsker meg en styrket forankring i kommunen. Slik det er nå, er det lite ressurser, det blir for mye opp til den enkelte helsesøsteren ved den enkelte skolen, sier Steinsbekk.
Hun etterlyser et system hvor alle kommuner har et strukturert tilbud til familien etter at helsesøster har tatt den første kontakten.
Kurs om matglede
I Trondheim kommune tilbys et forebyggende tiltak. Som et kommunalt initiativ i ti år, har kommunen satt opp kurs om mat og matglede, for foreldre.
- Det er viktig å ha et forebyggende perspektiv. Det vi generelt ønsker er å øke barns fysiske aktivitet både i barnehage, skole og på fritiden, slik at barn unngår å havne i spesielle grupper og føler seg stigmatisert, sier Berntsen.
