Vanligvis der det døde og utstoppende dyr vi får se når vi drar til Vitenskapsmuseet. Men i høstferien kravlet de rundt, noen av krypene som var der. «Småkryp» het utstillingen. Vandrende pinner, kakelakker, skorpioner, tusenben, og ikke minst edderkopper. Store, fæle, skumle edderkopper. Eller?
– Nei, de er ikke ekle, synes Kristian Emstad Bøe (8). Han er nemlig glad i edderkopper, og forteller at han bruker å fange korsedderkopper hjemme i Rennebu, sammen broren sin Martin (10). Forrige uke var de i Trondheim på høstferiebesøk hos mormor. Da var småkrypene på Vitenskapsmuseet en av mange ting som fristet.
Tarantella som kjæledyr
Guttene bøyer seg interessert over glassburet til tarantellaen. Stor. Hårete. Giftig. Men skummel? Nei. Ville de hatt den i hånda?
– Nei, der går grensa, mener Martin. Kristian derimot tror det ville vært ok. Men det er greit at ingen spør ham om å gjøre det på ordentlig...
Krypene i utstillinga var bare på besøk forrige uke. De tilhører Jan Ove Rein, som har dem som sine kjæledyr, får vi vite på museet.
Det ser ikke ut som det er så mange andre som vil ha dem som kjæledyr. Vi ser nemlig veldig mange neser med rynker på. Det gjelder aller mest de voksne da. Men de fleste ungene griner litt på nesa de også. – Hææslig. Men spennende.
Papp og piperensere
Nede i første etasje er det fullt av edderkopper som er mye mindre skumle. Her er det verksted. Edderkoppene som lages her er av papp, piperensere, perler og glitter. Mange hundre barn var innom i løpet av uka, og laget kjempefine edderkopper.
Malin Haaheim-Meistad (8) og lillebroren hennes Sander (4) var i full gang da vi kikket innom. De laget store edderkopper, med 8 hårete bein. Disse fikk være med hjem. Men alle var enige om én ting: de store, levende krypene kunne godt få være igjen på museet. De var det best å se på gjennom glass.
