I skarp konkurranse med deltakere fra fem land sikret han seg nok et napp i vandrepokalen for spesialretter, som må vinnes tre ganger før han kan ta den med hjem for godt.

- I år var det et veldig høyt nivå, og jeg var langt i fra sikker på å vinne, sier en smilende og veldig fornøyd prisvinner.

- Det var jo også en liten bonus å slå svenskene, som stilte med hele tre deltakere, legger  han til.

Som for alle toppidrettsutøvere ligger det mange timer med trening, og mye prøving og feiling bak vinneroppskriften.  Retten som dommerne falt for i år har Thorbjørn gitt navnet «Unexpected guest - uventet gjest». Med rester fra gårdagens grøtmåltid som basis, litt syltetøy og epler og en skvett egglikør på toppen gikk Thorbjørns spesialrett rett hjem hos dommerne.

- Jeg brukte såkalte slates, mørke skiftersteiner fra Skottland som serveringsbrett, og det bidro  nok også til godvilje fra dommerne, tror han.

Thorbjørn er allerede i gang med å planlegge neste års spesialrett, og ser frem neste års verdensmesterskap.

- Dette er kjempeartig, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg fyller hundre. Håpet er selvfølgelig engang å vinne the golden Spurtle, hovedprisen for beste havregrøt, men det første målet er å ta  hjem vandrepokalen for spesialretter for godt, avslutter Thorbjørn før han kaster seg ut på dansegulvet i the community hall i Carrbridge.

GRØT-TEST: Ingen får dårligere enn terningkast fire

foto
Rørepinnen, eller the spurtle som skottene kaller den må brukes flittig for at ikke grøten skal bli brent. Foto: morten moe