- Jeg pleier å si det slik: Man påføres store og små arr i livet gjennom tida i politiet. Dette er det desidert største arret vi har fått, sier Blom.
LES OGSÅ: Var tapet fast i en stol og kneblet
Bakkland nikker. Bildene fra huset på Skogmo sitter som spikret.
- Hver gang jeg tenker på denne saken, kommer alle bildene fra åstedet tilbake. Dette er sånt vi ikke ønsker å komme borti. I og med at vi er politi, må vi imidlertid være forberedt på det. Vi er lært opp til det, sier han.
I går fortalte politiførstebetjent Bengt Ivan Blom retten om det både han og kollega Torgeir Bakkland ikke nøler med å kalle den verste jobben i deres politikarriere.
- Ikke verst for oss
Både Blom og Bakkland er opptatt av at det ikke er synd på dem fordi de har hatt en traumatisk opplevelse gjennom jobben. De er politi, opplært til å skulle takle sånt. På den annen side er de begge småbarnsfedre og de legger ikke skjul på at det gjør noe med dem å finne en vordende tvillingmor og ei død lita jente som er blitt tatt av dage.
Det var tidlig om morgenen 30. april at lensmannskontoret fikk beskjed fra Operasjonssentralen på Steinkjer om at ei jente skulle ha blitt truet med kniv og kidnappet i Overhalla. De to rykket ut, søkte om tillatelse til å bære våpen og fikk det.
Utenfor huset på Skogmo fikk de se jenta som overlevde. Hun satt på panseret på en bil utenfor huset, var bakbundet og kneblet da politiet kom til stedet.
- Det eneste hun klarte å si til oss var at Cicilie ligger på rommet. Jenta var tydelig preget av at hun hadde opplevd noe fælt, sa Bengt
Blom da han vitnet på vegne av begge politimennene i tingretten i går.
Fant en død i hver etasje
De tok seg inn i huset uten å ane hva som møtte dem. På barnerommet i første etasje fant de den vordende tvillingmoren død på gulvet. Sju år gamle Cicilie lå I dobbeltsenga jentene hadde fått låne i anledning overnattingsbesøket i andre etasje. Hun bar preg av å ha vært utsatt for stump vold mot hodet.
10-åringen som overlevde dramaet på Skogmo var blitt bundet til en stol og kneblet slik at hun ikke skulle greie å gjøre anskrik. På uforklarlig vis greide hun å buksere stolen ned trappa fra andre etasje og fikk tak i mobiltelefonen sin. Deretter alarmerte hun først sin far og deretter flere slektninger og bekjente.
Profesjonell debrifing
- Hvordan har dere to garvede politifolk håndtert reaksjonene deres i ettertid?
- Den dagen drapene skjedde, hadde vi ikke tid til å snakke sammen om det vi hadde opplevd. Da vi kom heim sent på kvelden, sovnet vi av utmattelse. Dette er heller ikke en sånn jobb der man kan lufte ut med ektefellen dersom man har hatt en fæl dag på jobben. Dagen etter, da tiltalte var pågrepet, fikk vi bedre tid, og da snakket vi ut med hverandre om det vi hadde vært med på og hvilke følelser og tanker vi hadde. Vi har også vært til samtale med psykiatrisk sykepleier i ettertid. Heldigvis er det slutt på macho-kulturen i politiet, hvor viskal håndtere slike episoder selv. Vi får hjelp, sier de.
Mange groteske forhold
- Hva har gjort mest inntrykk på dere?
- Kompleksiteten i saken, at det er to drap og så mange groteske forhold i en og samme sak.
Politimennene nikker enig. Det er en forbrytelse nesten uten sidestykke som er begått.
I tida etterpå har de jobbet aktivt med taktisk og teknisk etterforskning. Blom har vært lokal etterforskningsleder og samarbeidet tett med Kripos.
- En ting har jeg erfart, og det er at det er mye god kompetanse på drapsetterforskning i Namdalen og Nord-Trøndelag, sier Blom som er
glad for at oppgaven i vitneboksen er over.
- Jeg gruet meg. Pulsen gikk atskillig raskere enn vanlig da jeg gikk inn i rettssalen mandag, medgir han.
