Lørdag formiddag har til alle tider vært en god dag for Erichsen Konditori. Ironisk nok ble forrige lørdag, som var siste dag med servering i de ærverdige lokalene, tidenes beste.- Alle stamgjestene var her, og mange andre stakk også innom en siste gang. Omsetningen ble faktisk doblet i forhold til en vanlig lørdag, forteller Ole Erichsen og sukker litt vemodig over all oppmerksomheten han fikk.Men han dveler ikke lenge, avgjørelsen er tatt. Det er ikke liv laga for konditori i Nordre gt 8. I morgen tar auksjonariusen over.
Eksklusive damer
- Som liten gutt var jeg ofte på bytur med farmor og venninnene, forteller Bjørn Frithjof Andersen og mimrer litt over varm sjokolade og potet, mens han prøver å få oversikt over boet.- Det bordet har nok antikvarisk verdi, peker han mot et ovalt bord med patina. Erichsen nikker. Bordet har nok også affeksjonsverdi - det er et stambord, for faste kunder.- Kanskje en av dem vil by, undrer Andersen og stryker støvet av en porselensdukke. Uten ben.- Dette er rokokkodamene som vi plasserte på toppen av iskakene våre. Iskakene var formet og dekorert som store skjørt. Derav rokokko, forklarer Erichsen.- Slike figurer kan gå du få opp mot 500 for, mener Andersen.- Næh, tror du det? Erichsen ser forundret bort på glassmonteren med de ti fortryllende damene. De ser stivt på ham, litt overbærende.- Ja, jeg vet om flere som samler, bekrefter auksjonariusen . . . til sammenlikning kan kaféstolene gå for nesten det samme, det er ikke godt å si, legger han til.
Vanskelig å gjette
Det er nesten umulig å gjette riktig pris foran en auksjon, alt avhenger hvem og hvor mange som er interessert i objektene. Men, for den som trenger restaurant- eller kafemøbler og inventar er Erichsen så absolutt stedet på lørdag. Alle stoler og bord skal auksjoneres bort, sammen med kopper, glass, bestikk, tallerkener- og suppeboller. De runde små med hanker, som rommet «verdens beste» løksuppe, ikke sant?Mange har forlengst blitt sjokoholikere og satser på et minne fra den bittersøte historien. Den som startet med E. Erichsens Damp-chocolade & Sukkervarefabrikk i 1869 og gikk i arv gjennom fem generasjoner. En arverekke som ble midlertidig brutt av Lars Lian, da han som 14-åring vandret inn i lokalene og tjue år senere endte opp med status som sjokoladekjendis på nasjonalt nivå. I perioden 1997 til 2000 drev han konditoriet før han solgte det tilbake til Ole Erichsen. Poenget er, at i løpet av mer enn 150 års drift er det støpt uttallige kilo sjokolade i Nordre gt; som hjerter, kuler, stjerner, trær og løver - og en hummerklo!- Hollandske Van Leare er guruen, han sto bak disse formene. Ole Erichsen har funnet fram en kasse med små og store former - som gir sjokolade for enhver anledning. De eldste sjokoladeformene ble solgt i 1946, og oppbevares nå ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Disse er skjært ut i tre og den eldste er datert tilbake til 1700-tallet.Sammen med sjokolade er det fyrstekaken som er et av konditoriets viktigste varemerker. Den kan spores i regnskapsbøker fra 1860 og ble også eksportert utenfor landets grenser. I kakebokser som publikum tilbys i morgen.
Spesiell atmosfære
Erichsen Konditori har gjennom alle år holdt på en elegant, litt eksklusiv ramme, selv om det rett nok er lenge siden vannet rant og fisken svømte i fonten. Over inngangspartiet henger gedigne lysekroner i messing, og man kan også by på to flotte prismekroner.Lampene ble kjøpt til siste oppussing i -96 og er kopier av et gammelt design, mens lampen på platået derimot, er betydelig eldre. Den består av en stor kuppel, med tre mindre kupler rundt.- Helt typisk for jugendstilen, forteller Andersen. Jeg vil tro at den kan dateres tilbake til ca 1920. Lampen er med andre ord i stilmessig samsvar med Nordre gt 8, jugendgården som ble satt opp av Oles oldefar med samme navn i 1914. Nå venter restaurering før et nytt kapittel i gårdens historie starter. Den blir neppe like søt.
