For to år siden fikk Ida endelig konstatert at hun har dyskalkuli, eller spesifikke matematikkvansker.
– Det var en befrielse og en lettelse å få en sånn diagnose. Da fikk jeg endelig et svar på hvorfor jeg sliter sånn med matematikken, og jeg fikk papirer på at det er en grunn til det, sier Ida.
Lite kjent
Nå stiller Ida fra Trondheim opp i filmen «Når tall blir tull» laget av Sørlandet kompetansesenter. Hensikten med filmen er å spre kunnskap og informasjon om hvordan matematikkvansker påvirker hverdagen. For Idas del innebærer det at hun ofte kan ta feil av klokka, hun bruker veldig lang tid på å forstå en busstabell, og har problemer med å skjønne hva 350 gram er når hun skal bake.
– Det har vært mye fokus på dysleksi, men vi ser at det å leve med dyskalkuli kan gi like store utfordringer i hverdagen. Det kan være pinlig å være voksen og ikke kunne klokka, eller slite med økonomien fordi en har matematikkvansker. Vi ønsket å lage en film hvor vi tar del i erfaringsbasert kunnskap, og hvor vi viser at det går an å få hjelp og komme seg videre, sier Sveinung Wiig Andersen, produsent ved Sørlandet kompetansesenter.
Han mener at dyskalkuli er lite kjent, og at matematikkvansker ofte blir bagatellisert i skolen.
– Mange har nok blitt møtt med at de må skjerpe seg og stå på, påpeker Wiig Andersen.
Irritert
Ida føler at hun aldri har opplevd noen forståelse fra skolen for sine matematikkproblemer.
– Lærerne på barneskolen syntes jeg var veldig lat. Jeg fulgte ikke med i timen, men satt og tegnet. Jeg skjønte jo ingen ting av det som foregikk. Foreldrene mine forstod ikke hvorfor jeg hadde så store problemer i matte. Jeg var jo så gira i andre fag, og fikk gode resultater der, sier Ida som fikk større og større problemer jo lenger opp i klassene hun kom.
– Jeg har aldri hatt lyst til å holde på med matte. Jeg ble alltid så irritert, for jeg skjønte det ikke. Jeg fikk jo ikke til gangetabellen en gang, forteller hun.
Problemene ble størst da hun kom i ungdomsskolen. Da hun gikk ut av tiende, fikk hun bestått i matte, men det forklarte læreren med at det var fordi han syntes synd på henne. Men matteeksamen strøk hun på.
– Det gir ikke noen god følelse å få bestått fordi noen synes synd på meg. Hadde jeg fått hjelp, kunne jeg gjort meg fortjent til en bedre karakter, sier hun.
Sviktet
Det var hun selv som tok initiativet til å få en utredning i forhold til sine matteproblemer. Da hadde hun startet i videregående, og skjønte at hun hadde liten sjanse til å komme i mål med matematikken. Etter at hun fikk slått fast at hun hadde spesifikke matteproblemer, fikk hun ekstralærer i matte.
– Men han visste ikke hva dyskalkuli var. Det synes jeg var skremmende, sier Ida.
Da hun i vår avsluttet tre år i videregående, fikk hun et vitnemål med stryk i matematikk. Men med papirer på at hun har matteproblemer, kom hun likevel inn på Norges kreative fagskole. Nå er planen å bli grafisk designer.
– Det som er synd, er at mattekarakteren skal bety så mye. Jeg ville hatt store problemer med å komme meg inn på universitet og høyskole, fordi jeg mangler mattekarakter fra videregående, påpeker Ida.
Nå håper hun at filmen «Når tall blir tull» vil bidra til å øke kunnskapen i skolen om dyskalkuli. Ida er sikker på at flere kan få hjelp, hvis problemene blir avdekket tidlig.
– Jeg føler meg litt sviktet. Skolesystemet skal være der for elevene, og bidra til at vi blir gode samfunnsborgere. Men når skolen ikke klarer å hjelpe meg med matteproblemene, kan det føre til at jeg ikke kan gjøre min samfunnsplikt. Jeg kan få problemer med å skaffe meg en jobb, fordi arbeidsgivere gjerne krever mattekompetanse, påpeker Ida.
