Studentene skal finne den «perfekte promillen»

Urovekkende mange studenter har farlige drikkevaner. Tirsdag lærte studentfadderne hvordan de skal finne sin lykkepromille.

My Tamuly (20) fra Oslo, Ingvild Uri Hageberg (19) fra Oslo og Andreas Larsen Gjerdalen (20) fra Lier kom til Trondheim som nye studenter i fjor. Nå ser de fram til å ta på seg faddergenserne. 

Saken oppdateres.

- Lykkepromillen ligger på mellom 0,5 og 1 i promille. Da føler du deg på topp. Du mister noen hemninger, men ikke kontrollen, sier Christine Holm Berntzen, prosjektleder for rusforebyggende arbeid i Studentsamskipnaden (Sit).

I forelesningssalen på Handelshøyskolen i Trondheim sitter studenter fra flere linjeforeninger som skal være faddere for høstens nye studenter. De skal lære hva som er den perfekte promillen – lykkepromille.

- Det er selvsagt individuelle forskjeller, men generelt oppnår gutter lykkepromillen etter tre til fire enheter og jenter etter to, sier Holm Berntzen.

I fjor tok edru studenter vare på festende studenter for å gjøre Trondheim tryggere.

Farlige drikkevaner

Trondheim og Bergen skiller seg ut når det gjelder studenter og risikodrikking. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har 43 prosent av studentene i Trondheim et drikkemønster som innebærer alvorlig eller høy risiko. Kathrine Bache Nilsberg, nestleder i Velferdstinget i Trondheim, synes tallet er skremmende høyt.

- 43 prosent er mye. Mange av studentene kommer fra andre byer og er uten nettverk, derfor blir fadderuka viktig. Noen faller fra fordi de ikke ønsker å drikke, og vi ser en sammenheng mellom de som ikke deltar og ensomme studenter, sier Bache Nilsberg.

Prosjektet Lykkepromille er finansiert av Helsedirektoratet og har et mål om å redusere risikodrikking og skape en sosial arena som også legger til rette for alkoholfrie arrangementer.

- Trondheim er byen med størst nedgang i risikodrikking siden 2010. Jeg skal ikke rosemale situasjonen, for tallet er fortsatt høyt, men vi ser at linjeforeningene har blitt mer opptatt av temaet, og flere linjeforeninger har fått en egen ruspolicy, sier Holm Berntzen.

Trondheim ble tatt inn i prosjektet Lykkepromille i 2013. «Skal lære studentene å drikke seg «passe full», skrev Adresseavisen den gang.

Føler på fadder-ansvaret

For mange er fadderuka det første møtet med studentbyen Trondheim. Tilflyttende studenter skal bli kjent med en ny by, skaffe seg nye venner og kanskje flytter de hjemmefra for aller første gang. My Tamuly (20) fra Oslo, Ingvild Uri Hageberg (19) fra Oslo og Andreas Larsen Gjerdalen (20) fra Lier kom til Trondheim som nye studenter i fjor. Til høsten trer de faddergenserne over hodet for å ta imot nye, spente studenter.

- Du har et stort ansvar som fadder. Du skal introdusere studentene for både skolen og det gode studentmiljøet. Du må passe på at alle har det bra og kanskje ta ekstra godt vare på dem som er litt stille og sjenerte. Du skal være en person fadderbarna kan stole på og som de kan snakke med, sier Larsen Gjerdalen, som sitter i fadderstyre ved Handelshøyskolen BI.

De største fadderforeningene i Trondheim ønsker å få bukt med drikkepresset i fadderuka.

Tar grep

De tre studentene følte ikke at de opplevde drikkepress under fadderperioden, men de tror på statistikken som sier at nesten 70 prosent av studentene ønsker flere alkoholfrie tilbud.

- Jeg liker å være sosial og har ikke noe imot å drikke, men jeg så at noen dessverre falt utenfor. Derfor vil vi jobbe for at alle blir inkludert, og vi har evaluert fjorårets fadderprogram for å øke antallet alkoholfrie arrangement, sier Tamuly, som sitter i fadderstyret i Pareto linjeforening ved NTNU.

- Noen synes det er ubehagelig å være i nærheten av fulle folk, derfor arrangerer vi i Nabla linjeforening også alkoholfrie kvelder. Det vi hører er at flere føler seg mer inkludert og får lyst til å være med på det linjeforeninga arrangerer, sier Uri Hageberg.

Christine Holm Berntzen, prosjektleder for rusforebyggende arbeid i Studentsamskipnaden, ønsker å redusere de negative konsekvensene av alkohol i studentmiljøet i Trondheim. 

Christine Holm Berntzen, prosjektleder for rusforebyggende arbeid i Studentsamskipnaden, ønsker å redusere de negative konsekvensene av alkohol i studentmiljøet i Trondheim. 

Kathrine Bache Nilsberg, nestleder i Velferdstinget i Trondheim, ser en sammenheng mellom studenter som ikke deltar i fadderuka og ensomhet. 

Kathrine Bache Nilsberg, nestleder i Velferdstinget i Trondheim, ser en sammenheng mellom studenter som ikke deltar i fadderuka og ensomhet. 

På forsiden nå