Diskuterer rituell omskjæring ved St. Olavs Hospital:

- Alle muslimske guttebarn her omskjæres

Omskjæring av gutter er ingen plikt innen islam. Likevel blir alle muslimske gutter i Trøndelag omskåret. Nå med loven i hånd.

Konsulent og kjøpmann: Matri Abroud er både kulturkonsulent i St. Olavs prestetjeneste og han jobber med oppstarten av en ny butikk i sentrum. I dag holder han innlegg på et seminar om rituell omskjæring på St. Olav. De vil diskutere kulturelle, religiøse, etiske og helsepolitiske problemstillinger knyttet til omskjæring.  

Saken oppdateres.

- Omskjæring av gutter er en sterk tradisjon i islam, men det er ikke en plikt. Det er ikke skadelig for barnet og ikke for noen andre, derfor er jeg glad for at sykehusene i Norge nå er lovpålagt å ha et slikt tilbud, sier Matri Abroud.

1. januar i fjor kom loven som påla helsevesenet denne oppgaven. Siden da er 56 slike operasjoner utført ved St. Olavs Hospital. Norske leger er kritiske til å utføre omskjæringer og de understreker at de ikke kan tvinges til å gjøre et inngrep som ikke er medisinsk begrunnet.

LES BAKGRUNN: - Myndighetene har hoppet bukk over det etiske

Ikke et overgrep

Abroud er representant for Muslim Society Trondheim. Han er en av flere paneldeltakere som skal diskutere praksisen i mandagens seminar om omskjæring ved St. Olavs Hospital.

- Man kan hevde at det er et overgrep å skjære i tissen til små gutter, som ikke kan ta dette valget selv. Hva sier du til det?

- Jeg tror ikke det er et overgrep. Gud ber oss ikke om å gjøre vondt mot andre mennesker. Dette er ikke skadelig for barnet og det skader heller ingen andre. Praksisen har ikke konsekvenser for mannens senere sexliv og det bidrar til en bedre hygiene, hevder Abroud.

- Om en voksen mann konverterer til islam er det ingen som pålegger han å omskjære seg. Mange velger å la være.

LES OGSÅ (ekstern lenke): Barne- ungdoms- og familiedirektoratets artikkel til unge som trenger informasjon om inngrepet og sine rettigheter

Bakgrunnen for omskjæring

Omskjæring av gutter har bakgrunn i pakten mellom Gud og Abraham som beskrives både i kristendom, jødedom og islam. Befalingen om at guttebarn skal omskjæres skal være et tegn på pakten. Jøder gjennomfører det de kaller «Brit Mila» når spedbarnet er åtte dager gammelt. Muslimene har en løsere praksis.

I USA har omskjæring av gutter stått svært sterkt. 80 prosent av amerikanske menn var omskåret i 1975, uavhengig av religion eller etnisk tilhørighet. I dag er omtrent halvparten det og tallene går nedover. I 2006 valgte 56 prosent å skjære om sine guttebarn, i 2009 var det bare 32,5 prosent. (Tallene er hentet fra «Centers for Disease Control and Prevention» og Store norske leksikon.) Noe av årsaken kan ligge i økonomiske forhold og hva som dekkes av det offentlige.

I Norge antas det at 2000 guttebarn blir omskåret hvert år. På ett og et halvt år har norske sykehus og privatklinikker registrert ca. 550 slike operasjoner.

Reiser utenlands

- Hvor omskjæres de resterende ett og et halvt tusen barna?

- Tidligere var det vanskelig og helt umulig i Trondheim, hvor ingen privatklinikker utfører operasjonen. Folk dro utenlands. Enda reiser de gjerne til hjemlandet og får omskjæringen utført i forbindelse med ferie. Og ofte samler de familie og venner til stor fest rundt denne rituelle begivenheten. De fleste muslimer i Norge skjærer om sine barn når guttene er fra et halvt til to år. Men mange venter lengre, sier Abroud.

Han har hjulpet flere familier i Trøndelag med å informere om at St. Olav nå har dette tilbudet og at du kan få henvisning igjennom fastlege. Egenandelen er på 4000 kroner. Han har også bistått med å gjøre avtaler på den private Parsennklinikken i Oslo for dem som ønsker det.

LES OGSÅ: Rundt 180 barn på venteliste i fjor

Om utenforskapet

Matri Abroud mener at alle muslimske gutter i Trøndelag blir omskåret. At ingen tør la være.

- Når alle gjør dette i vårt miljø, er det vanskelig for en ikke-omskåret gutt å vokse opp som annerledes. Han vil kunne falle utenfor.

Abroud forteller om fedre han kjenner som heller ville gått i fengsel for å ha tatt valget om å omskjære sønnen sin, enn å latt være.

- Vi skal ikke stille spørsmål ved Gud og Koranen. Mandag begynner Ramadan. Sier Gud at jeg skal faste, så faster jeg. Sier han jeg skal omskjære så gjør jeg det. Jeg tror på Gud. Derfor er jeg takknemlig for at denne lovendringen er vedtatt, sier Abroud.

LES OGSÅ: Glad for tilbud om omskjæring

Belyses fra flere sider

På mandagens seminar kommer også Hanne Paltiel fra Det mosaiske trossamfunn og filosof Berge Solberg fra den kliniske etikkomiteen ved St. Olav. Derfra kommer også Randi Salvesen som er klinikksjef ved barne- og ungdomsklinikken. Øystein Drivenes er seksjonsleder ved barnekirurgisk avdeling og vil holde innlegg om hvorfor legene er restriktive. Sexologen Knut Hermstad er sexolog om vil fortelle om mulige konsekvenser i voksen alder.

Adresseavisen, onsdag 1. juni 

Adresseavisen, onsdag 1. juni 

Antall omskjæringer utført i Norge siden lovendringen
  • Norske sykehus: 91 - av disse 56 ved St. Olavs Hospital
  • Parsennklinikken, Oslo: ca 400
  • Ringvål Klinikken, Hobøl: 66
  • Tilsammen ca 550 omskjæringer
  • Regjeringen anslo et behov for 2.000 omskjæringer hvert år da Stortinget vedtok loven
På forsiden nå