Torsdag beskrev Adresseavisen hvordan amerikanske FBI hadde hacket minst sju norske pc-er i forbindelse med en etterforskning av overgrepsbilde-nettstedet Playpen (se fakta).
Fra det ulovlige datainnbruddet fikk FBI IP-adressen til mennene. Disse ble oversendt til Kripos som brukte dette for å identifisere minst sju norske menn. Kripos videredistribuerte opplysningene om IP-adressenes besøk på overgrepsbildenettstedet til ulike politidistrikter, men opplyste ikke hvordan dette var innhentet. Dermed fikk verken forsvarere eller domstoler som har vært involvert i de to store overgrepsbildesakene Operasjon Duck (se fakta) og Operasjon Dark Room vite at IP-adressene stammer fra ulovlig hacking. I Trøndelag er to menn dømt på bakgrunn av FBI-aksjonen.
Sikker på at politiet ville fått medhold
Flere advokater som forsvarer menn i Playpen-sakene reagerer kraftig på etterforskningsmetodene Adresseavisens har omtalt. De mener at informasjonen burde vært lagt frem for forsvarerne, og presentert for retten da politiet begjærte ransaking hos mennene. Dette er også førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter enig i.
- Det burde vært opplyst om metodebruken til regional påtalemyndighet og dernest til forsvarene, slik at det kunne vært prosedert rundt bevisene i retten. Det er kritikkverdig at det ikke skjedde, og at domstolene ikke har fått tatt stilling til bevisene og kontrollert det opp mot norsk jus. Men hvem som bør kritiseres for dette - det vet jeg ikke, sier Soknes.
Politihacking, eller dataavlesing, er en etterforskningsmetode som ikke var tillatt i 2015 da nordmennenes IP-adresser ble samlet inn av FBI. Etter en lovendring i fjor sommer, er metoden også tilgjengelig for norsk politi. Dette mener Soknes er et poeng.
- Uansett om FBI-metoden er tillatt eller ikke i USA, ville disse bevisene etter mitt syn bare ha blitt avskåret av domstolene i Norge dersom det stred mot den grunnleggende verdioppfatningen i norsk straffeprosess. Det er det åpenbart at den ikke gjør, og den beste indikasjonen på det er at dataavlesning ble lovlig i Norge kort tid etter dette skjedde. Jeg er sikker på at politiet ville ha fått ransakingsbeslutning om retten hadde hatt kunnskap om metoden som ble brukt, sier Soknes.
- Feil innhenting ingen hindring
Førstestatsadvokaten minner om at det er fri bevisførsel i Norge. Han viser i den forbindelse til en høyesterettsavgjørelse fra 2006 hvor ransakingen av en bil som politiet knyttet til et ransmiljø i Oslo ble problematisert. I bilen fant politifolkene en ladd pistol, og mannen som kjørte bilen ble dømt for brudd på våpenloven. Han mente seg utsatt for ulovlig ransaking og anket for å få lavere straff. Høyesterett var enig i at ransakingen var ulovlig, men forkastet anken med henvisning til «utgangspunktet i norsk rett» som sier at «eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til hinder for at beviset føres» i retten.
Samtidig finnes det også eksempler på at Høyesterett har opphevet dommer som følge av at bevis er ulovlig innhentet, blant annet i forbindelse med ulovlig kameraovervåkning og lydopptak.
- Bevis som er innhentet gjennom lureri og tvang, det godtas ikke. Men FBI brukte en metode som like etter ble lovlig i Norge - derfor ville det etter min mening ha blitt gitt ransakingsordre om retten kjente til bevisene, gjentar Soknes.
Jusprofessor Jon Petter Rui, ekspert på straffeprosess, er ikke like sikker. Han viser til at det er en svært inngripende etterforskningsmetode:
- Slik jeg vurderer det, vil beviser som er innhentet ved dataavlesing før dataavlesing ble et tillatt inngrep i Norge, sannsynligvis ikke bli tillatt som bevis, sier han.
Det er i dag ingen lov som regulerer norsk politis adgang til å bruke opplysninger innhentet i utlandet. Ei heller er avskjæring av bevis som er ulovlig innhentet regulert av lov. Rui viser til at det er Høyesterett som trekker opp grensene når retten blir presentert for konkrete saker.
Må nevnes i kommende saker
Politiet i Trøndelag har opplyst at de ikke gjorde egne undersøkelser av informasjonen om IP-adressene som ble oversendt fra Kripos.
- Når det kommer en anmeldelse fra Kripos, har vi tillit til den. Vi har ikke sett noen grunn til å stille spørsmål ved materialet, sa politiadvokat Marianne Høyer, som aktorerte en av straffesakene etter FBI-aksjonen, i torsdagens Adresseavisen.
- Jurister har en selvstendig plikt til å undersøke opplysningene som de bruker i sine egne saker - burde ikke det vært gjort i denne saken, Soknes?
- Jeg er imponert over at Adresseavisen har klart å få frem dette, men hadde det kommet en anmeldelse fra Kripos som formelt sett virker i orden, så hadde jeg lagt den til grunn selv også, sier Soknes.
- Så det er ikke en svakhet at det som kom fra FBI ikke ble undersøkt mer av politijuristene?
- Nei, jeg synes ikke det her på regionalt nivå, men hvordan det er hos Kripos, det får andre svare på, sier Soknes.
Adresseavisen har foreløpig ikke fått et konkret svar på hvorfor det ikke ble opplyst om hvordan IP-adressene ble innhentet.
Soknes mener det er naturlig at påtalemyndigheten fremover i kommende rettssaker i kjølvannet av Playpen-aksjonen opplyser domstolene om hvordan bevisene ble innhentet av FBI.