- Ikke tro at du kun kan kreve din rett i marka

Frode Flemsæter forsker på forholdet mellom mennesker og natur. Han sier at folk ikke skal ta retten til å ferdes i utmark for gitt.

Frode Flemsæter er forsker ved norsk senter for bygdeforskning i Trondheim.Han bruke rmarka mye, både til fots og på sykkel. 

Saken oppdateres.

- Folk snakker mye om allemannsretten, men det finnes også noe som heter allemannsplikten. Den er definert i friluftsloven. Du har ikke retten hvis du ikke følger plikten, sier Flemsæter som forsker på forholdet mellom mennesker og natur og er utdannet samfunnsgeograf.

Enkelt sagt blir det at du skal ta vare på marka om du bruker marka. Det betyr at uansett om du går, sykler går på ski eller padler skal du være så skånsom du kan. I paragraf 2 i kapittel I i friluftsloven heter det:

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.»

Dette kan være et eksempel på at man krever sin rett, men ikke gjør sin plikt i marka.  Foto: Øyvind Lein

 

Les også: - Et felles ansvar å ta vare på stiene i Bymarka

«Fjellrevene» er utfordret

Den etablerte kulturen personifisert i markatraveren, eller fjellrevengenerasjonen om du vil, er nå utfordret av syklister, folk som går i skisporet, snøscootere og andre grupper som vil ut i marka.

Frode Flemsæter er forsker ved norsk senter for bygdeforskning i Trondheim. 

 

- Følelsene som oppstår når vi ser spor i skiløypa eller et sykkelspor i stien, er interressant. Mange oppfatter at disse nye brukergruppene ikke er tilbørlig varsomme. Men det kan vi også snu og si at det er disse som ikke er åpne eller hensynsfulle overfor nye brukere av marka. Slitasjen på følelsene er mye større enn slitasjen på naturen. Det handler om friluftslivets moral, sier Flemsæter.

Les også: Sykling på typiske turstier i marka bør forbys

- Regler vil skape mer trøbbel

- Noen har jo foreslått at for eksempel syklistene bør få egne stier og områder. Er det på tide å regulere bruken av marka?

- Jeg tror retningslinjer eller lover vil skape mer trøbbel. Fordi at med med lover vil vi også fjerne allemannsplikten. Da vil friluftslivet undergraves. Jeg mener at problemet ikke er så stort og at krangelen ute i skogen er overdrevet. Det er ikke så stort at det er behov for å reguleringen, selv om det kunne ha vært fornuftig noen steder. Uansett skal vi ta følelsene til folk på alvor, sier Flemsæter.

Også i Strindamarka er det flotte stier å sykle på. Det er tydelige spor etter sykkel enkelte steder, men er det et problem?  Foto: Øyvind Lein

 

Han ser at noe bør gjøres for at ikke de følelsene som vekkes skal føre til mer krangel ute i naturen.

Les også: Krasj i forventninger utløser sinne

- Jeg tror det å prate med folk. For eksempel å påvirke folk slik som NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling) har gjort gjennom stivettreglene for syklistene. Og det kan være et alternativ å ha fartsgrenser på grusveiene inn til Estenstadhytta slik at unger som er på vei dit for å kjøpe seg en bolle ikke blir syklet ned, sier Flemsæter.

Faksimile fra adressa.no 2. juni 2017. 

 

Ferdselen vil øke

Gjennom den økende befolkningen i Trondheim er det naturlig at også ferdselen i marka rundt byen øker.

- Bymarka er en del av byen. Vi blir sprekere og sprekere og får mer og mer fritid. Det betyr at flere møtes ute i marka, men jeg tror de færreste opplever det som et problem. Men av og til er det slik at man leter etter argumenter for å få fjernet det man ikke liker, sier Flemsæter.

Faksimile fra adressa.no 2. juni 2017. 

 

Er man vant til å gå på stiene opp ti Geitfjellet og ikke møte mye folk, kan det oppleves som voldsomt og skremmende å møte en syklist med helhjem og annen beskyttelse. Da ønsker man å få fjernet den trusselen. Argumentet kan da bli at syklistene ødelegger stiene.

- Vi må roe oss ned

- Vi har et sterkt forhold til naturen og landskapet rundt oss i Norge. Det gjelder både individuelt og nasjonalt. Vi må komme dit at vi unner hverandre å ha det fint ute i naturen., sier Flemsæter.


Les også: Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

Han tror også individualiseringen av samfunnet, der du gjør det du liker og mener enten alene eller sammen med likesinnede.

- Når du treffer folk som er annerledes må du skru på tålmodigheten. Slik tror jeg det er også i friluftslivet. Vi må roe oss ned, sier Flemsæter.

Stivettreglene til NOTS

Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) er en politisk uavhengig organisasjon som ble startet i 2004. NOTS ble startet av en gruppe terrengsyklister som ser behovet for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser, skriver NOTS på sitt nettsted nots.no. De har utviklet egne stivettregler for barmark og på snø.

  • PÅ BARMARK:
  • Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
  • Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
  • Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
  • Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
  • Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
  • Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
  • Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
  • Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
  • Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
  • Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
  • PÅ SNØ:
  • Vær hensynsfull og hyggelig i møte med skiløpere og gående.
  • Du har alltid vikeplikt i møte med skiløpere, de har lengre bremselengde, mindre kontroll og tar mer plass i bredden i opp- og nedoverbakke.
  • Ligg til høyre mellom skisporene, eventuelt helt til høyre hvis mulig.
  • Brems ned til kontrollert fart når det kommer skiløper i mot, og passer skiløpere i samme retning som deg med varsomhet på venstre side.
  • Vær spesielt observant i nedoverbakker, det tar lengre tid å bremse på snø enn på sti/grus/asfalt.
  • Unngå å krysse skisporet mer enn nødvendig.
  • Unngå de mest populære utfartsstedene i kjernetiden på lørdager og søndager og ellers når trafikken er stor i skiløypene.
  • Unngå å sykle i skiløyper når det er gjennomslagsføre og du setter dype spor, eller når løypene er myke og trenger tid til å sette seg etter at preppemaskinen har kjørt spor.
  • Kilde: nots.no
På forsiden nå