Oppstartsselskapet med utspring fra NTNU søkte om maksimalsummen 2,4 millioner Euro fra EUs Horizon 2020-program, og tirsdag fikk de gladnyheten om at de nå får tildelt hele beløpet.
- Sensorteknologien vi bruker kommer faktisk fra opprinnelig fra oljebransjen. Men sammensetningen i dette produktet er utarbeidet i samarbeid med St. Olavs og fagmiljøer innen elektronikk og fotonikk på NTNU, sier Nicolas Elvemo, daglig leder i GlucoSet.
Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.
Ressursbesparende teknologi
Sensoren skal i form av en tynn fiberkabel settes inn i kateteret pasienten allerede har i armen, og måler direkte i blodet uten at bruken av kateteret forstyrres.
- I dag vet ikke sykepleierne om de bør gir mer eller mindre insulin før de har tatt en blodprøve. Med denne teknologien får de vite det når de bør gjøre noe med det, sier Elvemo, og legger til at sensoren vil kunne være ressursbesparende for sykehusene.
- Dette er ikke noe månelandingsprosjekt. Mye av teknikken vi bruker er ganske moden i andre sammenhenger, men blir nytt og innovativt når det settes sammen på denne måten, sier han.
- Marginene viktige
Elvemo forteller at det ikke er første gang noen forsøker utvikle blodsukkersensorer for disse pasientene, men at det er veldig vanskelig å måle blodsukkeret til de kritisk syke pasientene.
- En av feilene man har gjort før er overføre måleteknologi som allerede brukes av diabetikere. Blodsukkeret kan gi mye informasjon om ellers friske personer, men kritisk syke pasienter vil ofte ha ulike svikt og skader i kroppen. Derfor var det nødvendig å utvikle en sensor for denne pasientgruppa fra bunnen av, sier Elvemo, og legger til at de små marginene kan være avgjørende for denne pasientgruppen.
Nåløye
Bedriften har søkt om midler fra EU-programmet flere ganger før.
- Prosessen ble endret ved nyttår. Da skulle man, i tillegg til å søke på vanlig måte, møte opp og «pitche» prosjektet i Brussel til et panel blant annet bestående av investorer, noe flere av oss har erfaring med. Det kan se ut til å ha slått bra ut for vår del, sier Elvemo, og legger til:
- Konkurransen har både en symbolsk og økonomisk premie. Vi vet hvor hard konkurransen er, ca. 95 prosent av søkerne får avslag. Derfor er vi veldig ydmyke og stolte over å få det kvalitetsstempelet dette er.
Kostbart prosjekt
Selv om en betydelig del av finansieringen nå er i boks med midlene fra EU, er prosessen er ennå lang før sensoren kommer i bruk på sykehusene. Planen er å være på markedet i 2021.
- På samme måte som i flybransjen, skal vi være veldig sikre på at ting er trygt før det settes ut i markedet, og derfor tar det tid. Det er også såpass kostbart å utvikle medisinsk teknologi, noe som gjør det vanskelig for oppstartsbedrifter i Norge å konkurrere med USA. Det er blant annet derfor EU har valgt å strø litt penger slike prosjekter i Europa gjennom Horizon 2020-programmet, sier Elvemo.
EUs Horizon 2020-program deler ut midler til de mest lovende små- og mellomstore bedriftene, og er et bidrag til å skape nytt næringsliv.
GlucoSet ble etablert formelt i 2011, men har før 2015 bare fungert som et forskningsprosjekt på NTNU og ikke som bedrift. Bedriften har 11 ansatte i dag.