Ungdommens klimatoppmøte:

Nå har Sunniva skjønt hva hun kan bruke denne gamle og ødelagte genseren til

Sunniva drar fram en gammel tovet genser, ei halv dongeribukse, gardinrester og andre stoffbiter. På skolen har de brukt uka til å lære seg om klima, bærekraft og gjenbruk.

Sunniva Nilsgård med en stygg, gammel og ødelagt genser. Den er tovet i vask, men redesign-gjengen har funnet ut hva genseren kan brukes til.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

- Det mest sjokkerende vi har lært, er hvor miljøskadelig bomullsproduksjon er. Vi trodde bomull var et naturlig stoff og dermed greit å bruke.

Det forteller både Sunniva Nilsgård og Mia Elise Svebakken uavhengig av hverandre. Hele Thora Storm videregående skole i Trondheim har hatt bærekraftsuke. Folk har jobbet i grupper på tvers av trinn, klasser og fagområder. De to jentene har jobbet med klesproduksjon, klesforbruk og redesign. De har lært å sy om gamle ødelagte klær, men de har også lært at bomull er en miljøversting.

- Bomullsproduksjonen krever mye vann. I utviklingsland tørker elver ut for at vi skal ha enda en genser å velge mellom. Vi må heller bruke om igjen de klærne og stoffene som allerede er produsert, sier Sunniva.

Sunniva Nilsgård plukker opp stoffrester og gamle slitte klesplagg som hun sender videre til Sandra Grøntvedt (bak ved symaskina). Rundt armen har Sunniva en selvsydd schrunchie (hårstrikk).   Foto: Håvard Jensen

Det blir mer om klima og bærekraft på Ungdommens klimatoppmøte, arrangert av Adresseavisen og NTNU torsdag 13. februar.

Stine og Emilie har tatt klimakampen i egne hender. De har blant annet fått skolekantina til å servere vegetarmat.

Klærne kan brukes om igjen

Hun sitter med en haug av ulike stoffrester og delvis ødelagte klær. Rundt henne sitter folk med symaskin for å lage noe nytt av klesrestene. På en dongeribukse blir det ene buksebeinet erstatta med storblomstrete stoff. En småblomstrete voksduk, kanskje fra et bestemorkjøkken, har blitt til regnjakke.

Marte Nørstebø har sydd om en småblostrete voksduk til ei regnjakke.   Foto: Håvard Jensen

Både 70-tallet og 80-tallet er in igjen. Og brukte klær, vintage og redesign er trendy, slår elevene fast.

- Vide bukser og gamle hettegensere er in. Det er synd at mamma og bestemor har kastet de gamle klærne sine. Tenk om vi kunne ha fått dem, sier flere av jentene med streng beskjed hjem:

- Ikke kast klær!

LES OGSÅ: Klimaendringene skjer i Trøndelag nå. Er du klar over det?

Se hvordan unge på klimaverksted ser for seg framtida

Se nederst i saken hva de har laget eller kjøpt på skolens bruktbutikk denne uka.

- Det er jo fristende med en ny topp

- Hvor ofte pleier dere å kjøpe nye klær?

- Ikke så ofte, kanskje hver tredje måned, svarer Sunniva Nilsgård. Og vi sender spørsmålet videre til de andre i klasserommet.

- Jeg kjøper litt her og der, sier Julie Kvarme.

- Jeg bor i byen, går på skole i byen og går forbi butikkene. Det er jo fristende når jeg ser en fin topp selv om jeg ikke alltid har bruk for den, legger Maja Graczyh til. Hans Kristian Løkvoll derimot sier han helst ikke kjøper klær. Kanskje bare en gang i halvåret.

Diskuterer klær, forbruk og bærekraft: Julie Kvarme (t.v.), Mia Elise Svebakken, Maja Graczyk og Hans Kristian Løkvoll. Alle elever på Thora Storm videregående skole.   Foto: Håvard Jensen

LES OGSÅ: Gabriela (24) og Agnieszka (29) var best i Trondheim på å kutte ut plast i hverdagen

Fashion: kjedelig eller artig

- Jeg syns fashion er kjedelig, sier han. Men jentene rundt han syns at klær og mote er artig. Det er fint med nye klesplass. De liker å ha på seg noe som er in og noe som føles nytt. Men etter denne uka med tema bærekraft må de tenke nytt.

- Jeg kjøpte en kaffe på vei til skolen i dag. Da ba jeg om å få kaffen i pappbeger og ikke i plast, forteller Julie Kvarme.

- Jeg vil bruke minst mulig plast og plastposer, sier hun og alle er enige om at det er trendy med bærenett i stoff - gjerne bærenett med historie fra et vindu eller en seng, for eksempel. Gamle gardiner eller sengetøy blir unike bærenett. En liten blondeduk kan få nytt liv som pynt på en sminkepung. I løpet av denne uka har de sydd mange bærenett og hårstrikker, av typen schrunchie.

Maja Graczyk (t.v.) Hans Kristian Løkvoll og Julie Kvarme har vært vertskap for alt som har skjedd i bærekraftsuka Grønn storm. For ei uke kjente de ikke hverandre. Nå er de nesten bestevenner. De har lært om klima, plast og forbruk.   Foto: Håvard Jensen

LES OGSÅ: Slik skal Trondheim nå klimamålene

Reparere - ikke kaste

- Schrunchie var pop på 80-tallet og har kommet tilbake nå, forteller Sunniva Nilsgård der hun sitter med en genser som har fått for hard medfart i vasken og blitt tovet, tykk og altfor liten. Nå klipper de den opp og syr votter av genseren.

- Jeg hadde aldri tenkt på at vi kan sy votter. Men mønstermalene er kjempe-enkle. Dette er gjenbruk. Vi har lært å reparere i stedet for å kaste.


Familiedeling av abonnement

Abonnerer du eller noen i familien din på Adresseavisen? Husk - da kan inntil tre familiemedlemmer lese alt digitalt innhold. Men alle må registrere seg. Del tilgangen her


Hele skolen har jobbet sammen

- Hele skolen på tvers av trinn, klasser og fagområder har denne uka vært opptatt av bærekraft med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Målet har vært å lære noe nytt og at det skulle være engasjerende faglig og sosialt, sier prosjektleder for bærekraftsuka Grønn storm, Cecile Bach på Thora Storm videregående skole.


FNs bærekraftmål
  • Mål 1

    Utrydde fattigdom

  • Mål 2

    Utrydde sult

  • Mål 3

    God helse

  • Mål 4

    God utdanning

  • Mål 5

    Likestilling mellom kjønnene

  • Mål 6

    Rent vann og gode sanitærforhold

  • Mål 7

    Ren energi for alle

  • Mål 8

    Anstendig arbeid og økonomisk vekst

  • Mål 9

    Innovasjon og infrastruktur

  • Mål 10

    Mindre ulikhet

  • Mål 11

    Bærekraftige byer og samfunn

  • Mål 12

    Ansvarlig forbruk og produksjon

  • Mål 13

    Stoppe klimaendringene

  • Mål 14

    Liv under vann

  • Mål 15

    Liv på land

  • Mål 16

    Fred og rettferdighet

  • Mål 17

    Samarbeid for å nå målene


- Bærekraftig utvikling er et stort og viktig tema og elevene er kjempeinteressert i det, sier hun.

- Vi har følt oss litt modige. Vi har aldri gjort noe slikt før, og vi vet heller ikke om andre som har gjort noe på akkurat denne måten, sier hun.


Viktor Larssen Hvidsten har erstattet det ene dongeribuksebeinet med blomstrete stoff. - Jeg kommer kanskje til å bruke den selv. Det spørs om hvor fornøyd jeg blir, sier han og er skråsikker på at han er modig nok til å gå med ei slik bukse dersom han får den til.   Foto: Håvard Jensen


Også et nytt produkt fra Viktor Larssen Hvidsten. Han forteller at han ikke har sydd siden et lite forsøk i femte klasse. - Det er veldig artig, og jeg kommer til å gjøre mer av det, sier han.  Foto: Håvard Jensen

Maja Elise Svebakken har funnet et helt skiturantrekk i skolens bruktbutikk. Buksa er stor, men sitter perfekt med et belte i livet.   Foto: Håvard Jensen

Maja Elise Svebakken er klar for skitur med stor, rød dress, svart bøttehatt og rumpetaske eller fanny pack på skrå over brystet. Hun fikk også med seg et par slalåmbriller og ei hvit skjorte. Alt for 50 kroner til sammen.   Foto: Håvard Jensen

Litt stort: Maja Elise Svebakken har planer om å sy inn både jakka og buksa slik at et passer litt bedre.   Foto: Håvard Jensen

Marte Nørstebø har sydd regnjakke til seg selv av en gammel voksduk.   Foto: Håvard Jensen


På forsiden nå