Se video:

Slik kollapser kvikkleiren når den forstyrres

Kvikkleireekspert viser hva som skjer når kvikkleire kollapser.

Saken oppdateres.

- Kvikkleire har mye styrke i seg selv. Styrken er tilnærmet like god som vanlig leire. Men konsekvensene blir så utrolig mye større når den kollapser, sier geotekniker Anders Samstad Gylland i Multiconsult.

Han presiserer at kvikkleira ikke fins i flytende tilstand i bakken.

- Den er like fast som vanlig leire. Det er først når den blir forstyrret at kvikkleira går over i flytende tilstand, sier han.

I videoen over kan du se hvordan kvikkeleiren kollapser når Gylland setter den under press (Videoen er fra da Gylland forsket på kvikkleire på NTNU).


Kvikkleire
  • Kvikkleire er leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand og blir lettflytende.
  • Kvikkleire er avsatt i hav og hadde derfor under avsetningen saltvann som porevann mellom leirpartiklene.
  • Ionene i saltløsningen gir leirpartiklene økt evne til å binde til seg vann og bidrar derfor sterkt til fastheten.
  • Hvis en slik marin leire over tid får vasket ut det salte porevannet, vil de plateformede leirmineralene stå som et korthus i en større vannmengde enn de egentlig kan holde på.
  • Ved den minste forstyrrelse, for eksempel ved anleggsarbeid i nærheten, eller erosjon i en elveskrent, vil en slik kvikkleire momentant gå over fra fast til flytende konsistens.
  • Kilde: Store norske leksikon

Gammel havbunn

Gudmund Løvø ved Norges Geologiske undersøkelse i Trondheim har tidligere forklart kvikkleirens struktur som et korthus (Se grafikk). Kvikkleire er avsatt i sjøvann, som inneholder cirka 3,5 prosent salt.

Denne skissen fra NGU forklarer i korte trekk hva som skjer med kvikkleirepartiklene som er i en stabil tilstand til etter raset har gått.  Foto: Illustrasjon Norges geologiske undersøkelse (NGU)

LES OGSÅ: 27 000 trondhjemmere bor på kvikkleire

Da istiden gikk mot slutten for cirka 9000 år siden smeltet isen som hadde lagt press på landskapet. Landet begynte å stige opp fra havet.

I Trøndelag har det steget 170-180 meter siden siste istid. Det betyr at det ikke finnes kvikkleire i landskapet over 180 meters høyde.

Enkelte steder har ferskvannet vasket bort saltet som holder leirepartiklene sammen. Dermed har man fått kvikkleire.

Ander Samstad Gylland har forsket på kvikkleire.  Foto: BIRGER RINGSETH

LES OGSÅ: Bor på kvikkleire i Trondheim: – Jeg blir livredd


Skred med tap av menneskeliv i Trondheim
  • 1625. Leirskred på Bakklandet. 20 personer omkom.
  • 1816. Jordskred på Tiller. 15 personer omkom.
  • 1848. Jordras på Bråleiret på Byneset. 1 omkom.
  • 1888. Undersjøisk ras på Brattøra i Trondheim. 1 omkom.
  • 1944. Leirras på Lade i Trondheim. 4 omkom.
  • Kilde: Wikipedia

Saltet er limet

Grafikken fra NGU viser at det er saltet som binder kortene sammen. Når saltet vaskes ut blir korthuset ustabilt. Hvis man foretar inngrep slik at kvikkleira blir overbelastet vil den kollapse og bli flytende.

Anders Samstad Gylland anslår at saltinnholdet i kvikkleireprøven i videoen inneholder cirka én promille salt.

Denne kvikkleireprøven er hentet fra Tiller i Trondheim. Prøven har ligget lagret noen måneder, noe som gjør den fastere enn da prøven ble tatt.  Foto: BIRGER RINGSETH

LES OGSÅ: Skrekkscenario med skred på Bakklandet og flodbølge i Nidelva
LES OGSÅ: Dette er områdene med mest kvikkleire i Norge

På forsiden nå