Nekter same å kaste lasso i fengsel

Johan Aslak Hætta mener urfolks rettigheter brytes i fengselet, når han nektes å kaste lasso eller spise samisk mat.

Saken oppdateres.

Å få leve som same i fengsel har ikke vært lett, ifølge Johan Aslak Hætta. Først ble han nektet å høre samiske nyheter på radio, så var det vanskelig å få tilgang til kofta. Nå kan han både høre nyheter og kle seg i kofte, men kaste med lasso i luftegården får han ikke.



- De begrunner avslaget med sikkerhet, men det forstår jeg ikke. Lassoen er 20 meter, og det er 40 meter til nærmeste tre fra muren. Jeg kan ikke bruke lassoen til å rømme, sier Hætta, som understreker at han uansett ønsker å sone straffen sin.

- Jeg har fått kastet med lasso en gang da vi var på tur til Oppdal, forteller Hætta.

Dømt for drap

Han stiller i Kautokeino-kofte på besøksrommet i Trondheim kretsfengsel. Festdrakten står i skarp kontrast til de nedslitte omgivelsene. At Johan soner en straff på 10 år for drap vil han helst ikke snakke om. Det eneste han nevner er at det skjedde i fylla i Kautokeino, i et miljø hvor slåssing og fyll er hverdagskost.

- Han fyrte av to skudd med hagla, og satt det varme hagleløpet mot panna mi. En annen mann slo meg med spade i hode. I det jeg falt greip jeg tak i hagla. Jeg fyrte av tre skudd, og en mann døde der i mørket. Det var meningsløst, sier Johan Aslak Hætta trist.

- Jeg var ikke uheldig, men dum og stupfull, legger han til.

Samen konsenterer seg nå om å få et så bra liv på innsiden av murene som mulig. Han savner blant annet å spise tørka reinsdyrkjøtt. Hætta forstår ikke hvorfor ikke pizza og pasta, som ikke er norske matretter i utgangspunktet, av og til kan byttes ut med viltkjøtt.

- Samefolkets dag den 6. februar markeres ikke i fengselet. De trenger ikke å flagge med samisk flagg den dagen. Det er greit med norsk flagg, men jeg skulle gjerne ha fått servert reinkjøtt. Det hadde vært en fin måte å markere dagen på, mener Hætta.



Bryter konvensjon

ILO-konvensjonen nummer 169 dreier seg om urbefolkning og samefolk i selvstendige stater. I artikkel 10 står det at når det fastsettes straff overfor urbefolkning, skal det tas hensyn til deres økonomiske, sosiale og kulturelle særtrekk. Johan Hætta mener at denne konvensjonen brytes i fengselet. I et brev til sametingspresident Egil Olli, datert 4. januar i år, skriver Hætta: «Jeg har møtt meget stor inkompetanse fra Kriminalomsorgen når det gjelder samisk språk og kultur. Trondheim kretsfengsel eller Kriminalomsorgen nord har vist lite eller ingen vilje til samarbeid, eller til å hjelpe meg med opprettholdelse av min samiske identitet».

Nytt liv

Nå ønsker den snart 27-år gamle Johan å bruke tiden i fengsel til å få skikk på livet sitt igjen. Første steg på stigen til et anstendig liv har vært å fullføre videregående skole. I fengselet har han tatt videregående skole, hvor han fullførte med glans. Nå høst startet Johan Hætta på historie grunnfag, men han har fått avslag på søknad om permisjon. Han er blitt bedt om å bruke sine to permisjoner av fem timer i måneden på utdanning. Ledelsen i fengselet begrunner avslaget med sikkerhetsrisiko.

- Jeg deltar på sportsaktiviteter utenfor fengslet flere ganger i uka. Da er jeg ingen sikkerhetsrisiko. Dessuten beveger jeg meg fritt på permisjon, sier han.

De ti timene i måneden han har til rådighet utenfor fengselet hadde han dessuten tenkt å bruke til å ivareta sin samiske identitet og språk.

Nå frykter han at ønsket om å komme bort fra et forfylla miljø i Kautokeino, vil bli vanskeligere uten utdannelse.

- Å sitte passivt i fengsel og sone straffen, mener jeg ikke er samfunnsnyttig. Jeg ønsker å bruke tiden aktivt, slik at jeg kan få meg en utdannelse, for så å gå ut i jobb når jeg har sonet ferdig, sier han.

For Johan Hætta er det den eneste mulighet han ser til å betale tilbake erstatningen på 800.000 kroner til offerets familie.

- Hvis jeg ikke får en utdannelse, trenger de ikke rydde cella etter meg. Havner jeg i samme miljø i Kautokeino igjen, kommer jeg garantert tilbake, mener Johan Hætta.

- Prøver å strekke oss

– Vi ivaretar fengselsgjennomføringsloven, men prøver å strekke oss der det er rimelig, sier fengselsdirektør Steinar Vinje.

Fengselsdirektøren ønsker ikke å svare på om fengselet bryter ILO-konvensjonen, hvor det vises til at det skal tas hensyn til urfolks viser til at det i Trondheim fengsel til en hver tid soner personer fra mellom 20 til 25 nasjoner.

– Det sier seg selv at vi ikke kan møte alle disse fangers enkeltbehov. Det viktigste for oss er å ivareta primærbehov og fengselsgjennomføringsloven, sier Steinar Vinje, som understreker at han uttaler seg på et generelt grunnlag.

Vinje ønsker heller ikke å gi noe svar på om samefolkets dag vil bli markert i fengselet.

– Vi prøver å ta rimelige hensyn til minoriteter og ulike religioner, sier han.

Utdanning mulig

Ifølge juridisk rådgiver Roy Horgøien, er det ikke umulig for Johan Hætta å ta en høyere utdanning. En løsning er at han bruker egne permisjoner til kollokvier, og leser som fjernstudent.

– Hætta har anket sin sak til Fengselsregion Nord, og fått samme svar. Det blir lettere for han å fullføre ett utdanningsløp hvis han søker seg til et fengsel med en lavere sikkerhetsnivå senere. Det er vanskelig å si ja til hyppige utganger fra en lukket anstalt, sier Horgøien.

Han viser til at Hætta til nå har sonet kun en liten del av straffen sin, og at han tross alt sitter inne for et alvorlig forhold.

– Jo lenger man har sonet, desto lettere blir det å bidra til rehabilitering, sier han.

ENGLISH VERSION: - Let me throw my lasso in prison

 
På forsiden nå