Aasta Hansteen (1824-1908) tilhørte en intellektuell og kulturell familie i Kristiania. Faren, Christopher Hansteen, var professor i astronomi og matematikk. Moren - som døde da Aasta var 16 år - het Hanne Borch og var halvt dansk, men med trøndersk far. Aasta var nummer fem av seks døtre. Hun var døpt Asta, men forandret navnet etter hvert til norsk form.
Utdannet til kunstner
På hennes tid var det uvanlig for jenter å ta utdannelse, men hun var tidlig klar på det, og begynte å studere kunst - i Oslo, København og Düsseldorf. Dermed ble hun også språkkyndig. Spesielt hadde hun suksess som portrettmaler. Det mest kjente bildet hennes (av faren) henger i Nasjonalgalleriet. Men hun var egentlig mest opptatt av kvinneportretter. I 1855 ble hun tatt ut til å representere Norge på Verdensutstillingen i Paris. Få av bildene hennes er bevart.
Glødet for målsaken
Aastas interesse for norsk folkekultur viste seg først i maleriene, senere i språk og dikt. I 1852 ga hun (anonymt) ut sin første bok «Skrift og Umskrift i Landsmaalet». Senere kom en mengde dikt - på nynorsk. Hun var første bruker av landsmålet etter Aasen og Vinje.
Feminist
Gjennom å være kunstner skapte hun seg en plattform for kvinnesaksarbeid og opprør. Hun skrev avisinnlegg og holdt foredrag. I hovedverket fra 1878, «Kvinden skabt i Guds billede», går hun hardt ut mot «hankjønnstyranniet» som hun mente ble styrt av Kirken.
I 1880 reiste hun til Amerika sammen med pleiedatteren Theodora Nielsen. Hun følte seg alene og misforstått i Norge. Egentlig kjørte hun ofte sitt eget løp og var på mange måter en outsider. I utlandet drev hun med maling og skriving. Også Bjørnstjerne Bjørnson satt modell for henne der. Etter ni år var hun tilbake i Kristiania i det nye kvinnefellesskapet som hadde grodd frem. Hun ble medlem i foreningene og holdt ofte foredrag, men hun hadde aldri noe verv av betydning. Likevel: Hun ble mottatt som en kvinnesakspioner og ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Aasta Hansteen var modell for Lona Hessel i Ibsens Samfundets støtter og for Gunnar Heibergs Tante Ulrikke. Gustav Vigeland har laget bysten på graven hennes på Vår Frelsers gravlund.
