Mange av offiserene som kom til Trondhjem på 1600-tallet, ble kjente profiler i byen. Reinhold von Hoven (1614-1682) var en av dem. Han var født i Latvia og hadde vært godseier på øya Øsel i Estland. Slekten var adelig og selv skrev han navnet sitt von Houen zu Keykou.

von Hoven startet sin militære karrière som major i Skåne. Til Trøndelag kom han i 1649 da han ble sjef for Snåsenske kompani og året etter oberstløytnant ved 1. Trondhjemske infanteriregiment.

Ledet fotfolket

Under Krabbekrigen 1657-58 – da dansk-norske styrker angrep Jämtland og Härjedalen fra Trøndelag - gikk marsjen i to avdelinger. Fotfolkets hovedstyrke ble ført av Reinhold von Hoven og Otto Frederik Budde over Levanger og Verdal. Jørgen Bjelke tok seg over Meråker med kanoner, rytteri og soldater. Styrkene samlet seg omkring Frøsø. I 1657 falt Frøsø skanse og von Hoven ble kommandant. Men Carl X Gustav tvang danskekongen til freden i Roskilde 1658. Alt som var vunnet, var gått tapt.

Som oberst og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment fra 1658 deltok von Hoven i Jørgen Bjelkes dristige plan å ta Trondheim tilbake fra Sverige. Året etter kom han til sjefsstilling for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment og ble kommandant, men ikke utnevnt før 1673.

Kommanderende general

1677 avanserte von Hoven til generalmajor og kommanderende general nordafjells - og ledet innmarsjen i Jämtland i den skånske krig (Gyldenløvefeiden). Freden i Lund i 1679 førte til at de norske styrker måtte trekke seg tilbake, og grensene ble som før.

Familiefeide var han også oppi, Reinhold von Hoven. Da Georg Christian von Schultz bortførte datteren og giftet seg med henne, forlangte von Hoven ham arrestert. Det skjedde ikke; de kom til forsoning og samarbeidet senere. von Hoven var gift med Helene Budde, datter av oberst Fredrik Budde. Han døde i Vestnes i Romsdalen, men ble bisatt i Nidarosdomen og fikk et standsmessig gravsted, der smijernsdøren fremdeles er bevart.

På Ladehammeren: General von Hovens vei går fra Ladehammerveien til Ormen Langes vei. Veien het opprinnelig Ladehammerens gate. Foto: INGRID J. BRISSACH