Det var ikke uten grunn at den dansk-norske kongen valgte general Vincents Budde (1660-1729) til å forsvare det nordenfjelske Norge mot et ventet svensk angrep. Han var en erfaren feltoffiser og strateg og hadde alles tillit.
Da general Armfeldt rykket inn i Trøndelag i 1718, førte Budde et defensivt forsvar. Han ville unngå slag mot fienden og heller lokke til beleiring av Trondheim. Denne strategien likte ikke folket; soldatene måtte innkvarteres i byen og tæret på matforsyningene, og bygdene ble herjet av invasjonssoldatene. Budde fikk tilnavnet Cunctator (nøleren).
Vincents Budde var født i Halden i en offisersfamilie. Faren var oberst Fredrik Otto Budde, moren het Ida Sophie Bildt. Farfaren var også oberst, ved 1. Trondhjemske infanteriregiment.
I 1684 ble Vincents løytnant i kavalleriet. Han deltok i den spanske arvefølgekrig i 1690-årene. I 1704 ble han oberstløytnant ved Nordenfjeldske dragonregiment. Under krigen dro han i 1710 som oberst og sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment til Danmark. Han var vel ansett av sine overordnede og var kjent som en kjempe.
Senere deltok han i kamper både i Båhuslän og i Pommern.
I 1716 utmerket han seg ved å erobre Moss tilbake fra den svenske overmakten og dermed tvinge Carl XII ut av Oslo. Kort etter ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad.
I 1718 ble han forfremmet til kommanderende general for forsvaret av Trøndelag, der man da ventet et svensk angrep.
Ettertiden har gitt Budde oppreisning, og han er blitt kalt en av den norske hærs aller fremste førere under 11-årskrigen. Hans siste felttog gikk til Värmland året etter Armfeldts tilbaketrekning.
Budde ble ridder av Dannebrog i 1721.
Vincents Budde var gift med Margrethe von Gabel Armegaard som var av adelsslekt med russisk blod.
