Det var på legevakten forrige søndag at Line Natalie Røllheim Albertsen fra Trondheim møtte det hun kaller en skikkelig hverdagsengel. Hun  hadde betalt parkering for halvannen time, og tenkte at det måtte være mer enn nok.

Etterlyst

Men hun og sønnen Odin (1 ½) ble sittende og sittende på venterommet. Imens var parkeringstiden i ferd med å gå ut.

Så plutselig reiste Erlend Buhaug seg. For Line, en helt ukjent mann da.

- Vi satt der og pratet, og jeg hørte henne snakke om at parkeringen gikk ut. Ettersom jeg selv skulle ut for å legge på mer penger, kunne jeg betale på hennes også. Så jeg spurte om bilnøklene og hvor bilen sto, forklarer Buhaug.

Smått perpleks ga Line fra seg nøklene, men ikke hadde hun penger og ikke fikk hun spurt om navnet hans da han kom tilbake. Og da legetimen var over var både Erlend og hans følge borte.

Dermed etterlyste hun redningsmannen sin på Facebook, og Adresseavisen skrev historien.

- Skulle bare mangle

Og fredag ettermiddag fikk Line endelig takket og betalt tilbake. Både blomst og sjampis ble overlevert, noe 22-åringen setter stor pris på.

- Jeg hjalp ikke Line for å komme i avisa. Men jeg ville satt pris på samme hjelp hvis jeg var i knipe. Det handlet jo ikke akkurat om så veldig mye penger heller, 30 kroner kanskje for å hjelpe noen i en stresset situasjon. Jeg er ingen reddende engel, bare en fyr som ville gjøre dagen litt enklere for henne. Det skulle bare mange, sier Buhaug, som var med kjæresten og hennes datter på legevakta.

Kjempekoselig

En sjampis og blomst er mer verdt enn parkeringspengene, men Line mener det er viktig og riktig å sette pris på det hun kaller hverdagsengler.

- Såpass må det være, og jeg er så glad for at det finnes slike folk. Det var kjempekoselig at han og familien kom på besøk så vi fikk takket ordentlig, sier hun.

Buhaug dro kjensel på Line og Odin da han så oppslaget, men det var kjæresten som forsto at det var ham Line etterlyste.

-  Jeg er ingen reddende engel, bare en fyr som ville gjøre dagen litt enklere for henne hos legevakten. Egentlig er det en helt ubetydelig sak, men det sier kanskje mye om samfunnet vi lever i at slike hendelser blir så mye delt og likt, sier Buhaug.