I Trondheim har Bernhard Getz (1850-1901) fått en gate oppkalt etter seg på grunn av at han var født og hadde vokst opp på Bakkaunet gård. Faren, Anton Getz, var kjøpmann og banksjef og eide denne gården. Gata som har fått navn etter «Straffelovens far», går over gårdens tidligere marker, fra krysset Ludvig Daaes gate/Christian Monsens gate til Gamle Kongevei.
Bernhard tok artium ved Trondheim Katedralskole og studerte jus i Oslo. Senere ble det studier i strafferett og -prosess i utlandet. Som 26-åring var han blitt professor. Getz mente at straff var et viktig element i kampen mot kriminaliteten, men at kriminalitet måtte ses på som et samfunnsproblem og i et helhetlig sosialt perspektiv.
I 1892 fikk han vedtatt bruk av betinget straff i Norge. Og i 1902 vedtok Stortinget langt på vei uendret hans forslag til ny straffelov, der sivil dødsstraff var tatt ut.
Utenom sitt arbeid som juridisk professor og riksadvokat, var han også en aktiv mann i det offentlige liv; han var stortingsmann, bystyremedlem, varaordfører og ordfører i hovedstaden. Bernhard Getz hadde betydd så mye for landet, at enke og sju barn ble bevilget etterlattepensjon av et enstemmig storting da han døde i 1901.
Høyre-mannen Getz fikk ikke selv oppleve den nye straffeloven vedtatt. Men i Stortinget ga lederen av Radikalt folkeparti, Johan Castberg, anerkjennelse til sin politiske motstander.
