- Folk flest mener at gjerdeansvaret ligger hos saueeieren, men det gjør egentlig ikke det.

Det uttaler forsker Bjørn Egil Flø ved norsk senter for Bygdeforskning. Han mener at ansvaret for inngjerding for å holde sauene i utmarka og hindre dem i å trekke nedover mot bygd og by, ligger verken hos mattilsyn, kommune eller stat. Han mener det er byens beboere som har ansvaret.

Folk tror kommunen skal ta ansvar

- Det rår en slags styreavhengighet. Etter hvert som stat og kommune har tatt over mange fellesoppgaver, har det satt seg som en vane - vi tror det skal være slik. Men vi må se på den tiden som over, stat og kommune kan ikke gjøre så mye mer, det har de hverken tid, kapasitet eller økonomi til. Vi må tilbake til grunntanken om at vil vi ha noe gjort, må vi gjøre det selv, fastslår Flø.

- Har vi blitt egoistiske eller er vi late?

- Nei, jeg tror ikke det. Det har bare blitt sånn at vi tror det er slik det skal være.

Sauer på bytur

At sauer på tur i by og boligområder er et problem, er det liten tvil om. Etter flere innsendte bilder, satte Adresseavisen seg i bilen med kurs mot Byåsen. Ti minutter var alt vi trengte for å møte ei sauemor med to små som rusler rundt i nabolaget og forsyner seg usjenert av både prydbusker og annen vegetasjon. Den lille familien har slett ikke satt seg inn i trafikkreglene, og stoler blindt på at de tobente i området fører kjøretøyene sine med varsomhet.

Hans Hamnes bor i området, og står og slår gresset når Adressa kommer forbi. Han har hatt besøk av sauene i hagen og rundt gårdsplassen flere ganger allerede.

- De irriterer ikke meg, men det er jo mange som er redde for å kjøre på dem. Det er synd dersom det skal skje. Ingen vil vel ha fårikål i vestoppfarten, sier han.

- Hvem er det sitt ansvar?

- Det er jo saueeier, det! Bonden må komme og hente dem og kjøre dem bort.

- Men uten gjerder vil de vel bare trekke nedover igjen?

- Tja... Jeg har ingen løsning, jeg, sier Hamnes. Men konfrontert med Fløs tanker om at han selv skal ta ansvar for problemet, rister han lett oppgitt på hodet. Det synes han at høres rart ut.

Alle ser problemet, ingen gjør noe

Hos Mattilsynet uttaler seniorinspektør Gunnar Hynne at han har stor sympati med eier av sauene. Men ansvar tar han ikke.

- I utgangspunktet er ikke dette en sak for Mattilsynet, men en politisak, sier han.

- Når sauene kommer så langt ned som til Ila og inngangen til tunnelene, blir det straks mer alvorlig. Da er det stor fare for at dyrene blir påkjørt.

Det er politiet helt uenig i. Operasjonsleder Rune Brandmo bekrefter at også de får mange hendvendelser om sauer i områder der de ikke hører til.

- Det er et gjentagende problem, og det er frustrerende. Men de går bare der, spiser og gjør ikke noe galt. Dette er ikke en politisak, sier han.

Bonde Bente Sagberg - som eier sauene som nå oppholder seg i Ila-området -  får nesten daglig henvendelser fra folk som har sett sauene hennes på bytur, og skulle gjerne vært problemet foruten.

Samtidig påpeker hun at det for få åpne arealer i Bymarka, og at det må ryddes mer skog for at sauene skal få beiteområder.

- Gjerder er også et tiltak for at sauene ikke skal komme ned til byen. Der må kommunen vise mer ansvar. Det er vel ikke meningen at jeg skal gjerde inn hele marka, sier Sagberg.

- Velforeningene må ta tak

Dermed er vi tilbake til forsker Flø sine refleksjoner. Han mener velforeningene peker seg ut som en naturlig bidragsyter.

- Nordmenn liker å fremstille seg selv som et dugnadssamfunn, men når det virkelig gjelder, er det ikke slik likevel. Jeg har tro på velforeningene. Men i dag er det slik at oppgavene velforeningene tar på seg i stor grad dreier seg kun om våre egne friitidsinteresser, som kor, idrett og korps. Det gjøres lite samfunnsnyttige oppgaver ut over det, sier han.

- Jeg tror Norge må se til amerikanske småsamfunn der velforeninger i større grad engasjerer seg i oppgaver som må gjøres for hele samfunnet. Også sett i lys av den økende fattigdommen som vi også ser her i Norge.

Flø peker på at sauehold i marka er viktig både fordi matproduksjon er viktig, men også som et ledd i å bevare naturen og utferdsområder i marka som brukes av alle. Sauen bidrar sterkt til å holde områder åpne og hindre gjengroing. Men for at bonden skal kunne ha sauer i utmarka, må alle bidra for å holde sauene på rett sted.

- Veldig langt unna

- Både grunneiere og beboere har et legitimt ansvar. Man må rett og slett sette seg ned og tenke «hva gjør vi med dette», påpeker Flø.

Han foreslår at bonden må inviteres inn og spørres til råds, men at det er private beboere som må løse problemet sammen med bøndene. Velforeninger må koordinere seg, planlegge gjerdeetablering og samarbeide om gjennomføring. Så kan eventuelt kommunen være med og spleise på utgiftene, tenker forskeren.

Men:

- Vi er veldig langt unna å få til noe slikt. Det første vi må gjøre er å endre måten å tenke på, men når vi klarer det, er vi i nærheten, tror han.

foto
Forsker Bjørn Egil Flø jobber med prosjektet «Beiteressurs». Han mener vi må tenke helt nytt, og at ansvaret for sauegjerder bør ligge hos samfunnet, ikke staten eller kommunen. Foto: Norsk senter for bygdeforskning