Studenten var på en båttur utenfor Trolla i Trondheim søndag ettermiddag da han havnet midt oppi en flokk med maneter.
- Jeg har aldri sett så mange på så lite område, så jeg synes det var litt rart, forteller Sigbjørn Midtskogen.
Samling i fjorden
Søndagsturen ble litt mer innholdsrik enn ventet da den svære flokken dukket opp 500–600 meter fra land.
- Jeg kjørte på autopilot og puslet med litt andre ting da jeg la merke til noe i sidesynet. Da måtte jeg kjøre tilbake og finne ut hva det var. Jeg synes det var litt kult og kjørte i ring rundt området ei stund, sier han.
Studenten anslår at manetene dekket et område på 100 meter ganger 100 meter.
- De hadde samlet seg på samme sted virket det som. Det var ingen maneter å se lenger ut, forteller han.
Midtskogen tror det må ha vært glassmaneter, men var ikke nysgjerrig nok til å løfte opp en.
- Jeg har vært hjemme på Østlandet i sommerferien, og har ikke lagt merke til noe manetår der, opplyser han.
Svak gift hos glassmaneter
Jarle Mork, professor ved Trondhjem biologiske stasjon, som er underlagt Institutt for biologi ved NTNU, kan fastslå at studenten har hatt et møte med glassmaneter etter å ha sett bildene.
- Manetene er etter alt å dømme vanlig glassmanet. De heter Aurelia aurita på latinsk og de tilhører nesledyrene. De er utbredt i alle verdenshav, og i norske farvann er det ikke uvanlig at de opptrer i store ansamlinger om sommer og høsten, opplyser Mork.
Årsaken til oppsamlingen er strøm- og vindforhold som fører til at de samles i det øvre vannlaget. Den lever av planktonorganismer som den fanger med tentaklene som har nesleceller.
- Neslegiften er imidlertid ganske svak og glassmaneten er ganske harmløs for mennesker om den skulle komme i kontakt med vanlig kroppshud. Hvis du får den på øynene kan det være ubehagelig, forklarer Mork.
Glassmanet-sommer
Ut fra observasjoner på tokt med NTNUs forskningsfartøy «Gunnerus» var det allerede på vår- og forsommeren i år klart at det ville bli mye glassmanet i Trondheimsfjorden i høst.
- Dette ser foreløpig ikke ut til å gjelde i samme grad for vanlig brennmanet (Cyanea capillata) i år, men konsentrasjoner av den arten opptrer vanligvis noe senere på sommeren og høsten, sier han.
Trondheimsfjorden har tre såkalte stormaneter: brennmanet, glassmanet og kronemanet. Sistnevnte lever dypt og er ikke noe badegjester kommer i kontakt med.
- Den kan også være kjedelig å få på huden, men ikke så ille som brennmanet, opplyser Mork.
