Den unge Carl V. Falsen (1787-1852) brukte ungdomstiden effektivt; tok artium16 år gammel og var ferdig utdannet jurist som 19-åring. Men som sønn av sin far og bror av sin bror, var dette kanskje ikke så uforståelig. Faren var etatsråd og dikter, justitiarius Envold de Falsen, mens storebror var eidsvollsmann Christian Magnus Falsen. Moren het Anna H. P. Mathisen.
Falsen startet sin jobbkarrière som justissekretær i kriminaloverretten i Oslo, og senere ble han «militær statsadvokat» ved Akershus infanteriregiment.
I 1813 kom han til Trondheim og jobbet som by- og rådstueskriver (dommer) frem til 1822, da han ble byfogd. I 1823 var han med og startet Trondhjems Sparebank.
Etter 13 år i Trondheim begynte han - 39 år gammel - som sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal. Etter nye 13 år ble han amtmann i Bratsberg i Telemark og i 1846 stiftamtmann i Kristiansand. Der søkte han avskjed etter noen få år - og døde kort tid etter.
Falsen var stortingsmann fra Trondheim, Buskerud, Bratsberg og Kristiansand fordelt mellom 1818 og 1848. Han fungerte jevnlig som president i både storting, odelsting og lagting.
Falsen var også en flittig brevskriver, og mye av brevvekslingen hans er bevart. Blant annet er brev om tilstandene i Trondheim i februar 1814 publisert.
Ikke uventet ble Falsen ridder av Nordstjerneordenen og St. Olavs orden.
I 1810 giftet Carl V. Falsen seg med 18 år gamle Anna Bruun Kaasbøll, datter av en storkjøpmann i Kristiansund. Da hun døde etter noen få år, ble han gift med Lovise Caroline Kaltenborn, som var datter av en generalmajor.
Falsen hadde to sønner som begge ble offiserer.
