I hele høst var Kevin med i teatergruppa Pimpernell, en barneteatergruppe for funksjonshemmede barn fra 10 til 16 år.- Han gledet seg vanvittig hver gang vi skulle dit. Vi var alltid de første som kom, forteller mamma, Grethe Hoven fra Kattem.
Prestasjoner
På nyåret fant de to instruktørene imidlertid ut at gruppa var for stor. I et brev til de foresatte til tre av barna forteller de hvordan de «måtte se på teaterinteressen blant medlemmene». «Vi har vurdert i hovedsak etter engasjement, enkeltprestasjoner og spilleglede». Ut fra dette valgte de Kevin, som lider av fragilt X syndrom, bort.- Da jeg leste brevet høyt så jeg hvordan ansiktet hans liksom raknet, forteller Grethe.- Etterpå prøvde han å trøste meg, og sa at det ikke var noe farlig, og at han egentlig ikke syntes det var noe artig.Grethe fikk vite om Pimpernell via Dalgård skole, der Kevin er elev.- Det sto ikke noe om at det bare var for spesielt utvalgte, sier hun. Engasjement har Kevin til fulle. På skolen elsker han å stå på scenen, når det er musikk eller teater på timeplanen:- Han elsker musikk, og når han er engasjert lærer han tekstene raskt, forteller Grethe.
«Sjarmtroll»
«Vi håper dere finner et annet tilbud som tilfredsstiller Kevins behov og interesser, han er et lite sjarmtroll, som har vært hyggelig å ha med i gruppa», står det i brevet fra Teater Pimpernell.- Et sjarmtroll, ja, men det var ikke nok til at de vil ha ham med, sukker Grethe.Hun føler Kevin med dette er ekskludert fra sine egne.- Er det noe sted i samfunnet Kevin skulle passe inn, så må det være i en gruppe spesialtilpasset for psykisk utviklingshemmede, sier hun. - Jeg vet jo ikke hvilke intensjoner og ambisjoner instruktørene hadde for gruppa, men når de inviterer psykisk utviklingshemmede med, forventer de vel neppe at Wenche Foss og Per Aabel skal dukke opp? Jeg trodde ikke Kevin var en kunstnerspire, men at han skulle få ha det artig.
Uforberedt
- Hvordan burde de ha håndtert situasjonen?- Dersom noen måtte slutte, kunne de kanskje tatt en prat med de foresatte, i stedet for bare å sende et brev, mener Grethe, som sier hun var fullstendig uforberedt da brevet kom.- Det eneste som ble sagt var at han kanskje ikke var den raskeste til å lære seg replikkene. Det kan jeg være enig i, men de kunne kanskje vært så ydmyke at de tok i mot råd fra de som kjenner Kevin, om hvordan de burde gå fram. Han kan være en dyktig skuespiller, når han tas på rette måten, sier hun.
Arrogant
Grethe synes måten instruktørene har håndtert saken på er arrogant og lite ydmyk, og episoden gjør at hun vil være mer forsiktig med å melde sønnen på fritidsaktiviteter en annen gang.- Det ender nok med at jeg sitter og holder ham i hånden mens han ser på tv. Så får jeg sitte og være stolt av ham her hjemme alene i stedet, når han danser og synger av full hals til musikken han liker.
