I Midtbyen ligger store deler av Skjelbreia. Lerkendal strekker seg langt ut i «ødemarken». Vi har besøkt beboere i Trondheims fire nye bydeler
- Nå er byen klar for fremtiden, sier rådgiver Ellen Edvardsen, prosjektleder for det store arbeidet med omorganiseringen. - Ingen annen norsk kommune, kanskje ingen i verden, har kommet lengre enn oss med å samordne aetat, trygdeetat og kommunale velferdstjenester. Hensikten er å effektivisere og rasjonalisere driften, til befolkningens beste, sier Edvardsen. - Det vi har fått, er fire hensiktsmessige bydeler, hver især på størrelse med en stor norsk kommune.
Nye grenser
Grensene mellom de fire nye bydelene ble trukket sommeren 2003. Den nye bydelen Lerkendal strekker seg til Bruråk og et godt stykke videre og har også innlemmet Flatåsen. Østbyen rekker helt til øst for Jonsvatnet, og Flakk ligger bare et «stenkast» fra Midtbyen.
Prosjektleder Edvardsen benekter ikke at det har versert mange morsomheter i sakens anledning. - Slik kritikk tåler vi godt. Den er nok mer filologisk enn praktisk begrunnet, sier hun.
- Blant annet hadde vi ei elv å ta hensyn til... Den nye oppdelingen betyr at vi unngår demografiske opphopninger og får fordelen ved stordrift. De «tyngre» distriktene jevnes ut.
Østbyen fikk sitt nye servicekontor i fjor, i Bassengbakken. 14. februar åpner servicekontoret for den store bydelen Heimdal, i Hovde-bygget i Industriveien.
Fra høsten
Den 1. september skal Lerkendal og Midtbyen være operative bydeler etter den nye inndelingen. Navnet Lerkendal ble valgt av taktiske årsaker. Servicekontoret for bydelen blir liggende nær Trondheims verdensberømte stadion.
600 ansatte kommer til å huske året 2004 som det året man sto med hodet ned i pappesker.
- Det har naturlig nok kostet, både økonomisk og menneskelig, å flytte etablerte institusjoner, sier Ellen Edvardsen. - Men de som har vært involvert, har vært fantastisk sporty. I juni kommer en stortingsmelding om organisering av aetat, trygd og sosialtjenester i Norge. Uansett hva som blir vedtatt sentralt, har Trondheim allerede organisert seg og lagt til rette langt inn i fremtiden, sier hun.
Arbeidet med å omorganisere kommunen startet med Saupstad-prosjektet i 2001. Her ble arbeidsmarkedsetat, trygdeetat og sosialkontor samlokalisert, slik at brukerne skulle få én dør å gå inn gjennom for å få hjelp, mot før tre. Mellom 30 og 40 prosent av alle brukerne er fellesbrukere, det vil si at de har behov for både kommune, aetat og trygdeetat samtidig.
