William Farre (1874-1950) er nesten synonymt med marsjen «Guttene kommer». Han var en pionér i norsk korpsmusikk, men han gjorde også en stor innsats for skandinavisk lydhistorie og grammofonopptak.
Det startet med fiolinspill i hjembyen Trondhjem. William Andrew Johnsen - som han egentlig het - var sønn av Gunelie og fengselsbetjent Peder Johnsen. Tidlig reiste han til Kristiania og ble snart profesjonell musiker, blant annet førstefiolinist i Musikerforeningen. Som 20-åring fikk han fart i Frelsesarmeens musikkorps i Stavanger som hadde vært død en stund.
Tilbake i Kristiania giftet han seg med Hilda Hovland, og de fikk tre barn. 22 år gammel startet han forretning med musikkinstrumenter, men utvidet etter hvert med noteforlag. Korpsmusikk ble levende på de berømte «Farre-kartongene».
Musikkorps var egentlig ikke noe nytt. Tyskland hadde hatt korps i over 100 år. I Norge hadde buekorps eksistert lenge - med musikk. Guttekorps var rekruttert gjennom organisasjoner og lag, men ikke skoler. Farre fikk ideen til et skolekorps da han en dag gikk forbi Møllergaden skole og så alle de ledige rommene. Her kunne det øves musikk! Men reaksjonene kom: Det måtte da være skadelig for de små barna å blåse i de store instrumentene! I 1901 startet likevel Norges første skolekorps, og allerede 17. mai året etter spilte Møllergaden skoles Musikkorps i barnetoget.
Etter hvert startet Farre flere korps i Kristiania, og de reiste på turneer. Det første landsstevnet for guttemusikkorps arrangerte han i 1914. I 1924 hadde han 25 egne butikker i Norge og nesten like mange forhandlere. Farre fikk flere patenter på forbedringer av musikkinstrumenter.
Da grammofonen kom til Norge, dro han til USA og lærte seg plateproduksjon. Kristiania hadde i 1915 to store konkurrerende Johnsen-firma med salg av grammofoner og plateopptak, og det oppsto mange misforståelser. Dermed ble Farre-navnet til. I 1916 sluttet han med korps og startet trekkspillfabrikk i Sverige. Men hele firmaet gikk konkurs i 1923. To år senere var han i gang igjen. Sønnen George kom med i 1934, og fra 1948 hadde han den daglige driften.
Ved Møllergaten skole står en byste av den store korpsmannen. En kopi står i lokalene til Toneheim folkehøyskole på Hamar.
